September 26, 2008
Who is the craziest of them all?
After watching this and then reading about yet another overly PC language rule in Norway, Ingar asks: "Julie, who is the craziest, Americans or Norwegians?"
If I only knew... That just might be the one most important question in my life. Maybe I was born to forever search for that answer, because sometimes it seems that both Norwegians and Americans are trying to convince me that their side of the Atlantic is more insane.
(However, I do think in this case that electing Palin is hard to beat, crazywise.)
Posted by Julie at 12:19 PM | Comments (0) | TrackBack
September 13, 2008
President Palin
Video via Eirik
She says she is ready to be president, but she does not know what the Bush doctrine is.
I haven't really blogged about the American election much, although I've written about it in Argument. It's hard to know where to begin, and once I've started it wouldn't stop. But I thought I would share these videos with you at least.
(What is the Bush Doctrine? Urban Dictionary has the answer.)
Updated September 14th 2008: In case you need more, Elisabeth sent me a link to "Lipstick on a Wing Nut" from The Nation. Includes a list of questions for Sarah Palin, such as "Approximately how old is the earth?" and "You've suggested that God approves of the Iraq War and the Alaska pipeline. How do you know?"
Posted by Julie at 10:37 AM | Comments (4) | TrackBack
July 10, 2008
I serien "andre bloggere skriver kloke ting som kan regnes som politisk ukorrekte"...
... la meg presentere:
Elever har litt for mange rettigheter: "For å si det litt enkelt: før var det elevens ansvar å sørge for å få med seg undervisningen. Nå er det skolens ansvar å passe på (og "dokumentere", selvsagt) at den har gitt eleven den nødvendige undervisningen som eleven har "krav" på."
Enkelte lider av post-kolonialt stress syndrom: "Det er noe ekstremt nedlatende over de som snakker som om kun hvite vesteuropeere alene er skyld i eller kan gjøre noe for land i Afrika."
Det er vanskelig å respektere andres tro og samtidig redde liv: "If a patient tells me that the voices that he hears direct him to do things, then I consider that he may have a mental health problem; however if they tell me that God (whichever one takes your fancy) has told them something then I can't challenge that."
Posted by Julie at 12:14 PM | Comments (0) | TrackBack
March 12, 2008
Norge setter ikke standarden for utdanning
Dette er en av disse artiklene som jeg kunne kommentert så mye at jeg ikke en gang tør å begynne. Men jeg kjenner at flere lange poster om utdanning i Norge contra andre steder i verden er på vei. Ettersom jeg har andre skriveforpliktelser først, får dere lese hva Anders Fjelland Bentsen, i ANSA, skriver i mellomtiden.
Takk til Ingar for link til artikkelen. Og legg forresten merke til at en lengre utgave av artikkelen kommer i Argument snart. Hurra for Argument, hvor jeg nå er medlem av samfunnsredaksjonen.
Posted by Julie at 3:28 PM | Comments (0) | TrackBack
January 15, 2008
Feminism?
For Martine, this is the feminism post I was talking about. I started writing it over two months ago, and it just grew and grew until I finally just had to stop and publish a version of it. It's unfinished, but I won't be updating it anymore. I think the problems I've had with finishing this post really illustrate one of the central points: that feminism is a difficult concept to define. Keeping a post to the point is a challenge when the very issue one is writing about is not so much an issue as it is a label that has been used for several issues - which are not necessarily connected.
I should really write something about feminism and gender roles and women's studies and all that stuff. I've had discussions about it, I read a lot of blog entries about it, and so a lot of thoughts are basically bouncing around in my head. The problem is that I don't know where to start, and the reason for this is that I don't know exactly what I'm writing about.
Well, if that introduction didn't make you stop reading...
I have a book about feminism. It was a Christmas present, it's written for teen girls, and the Norwegian title translates into: "Half of heaven is ours" (note that in Norwegian "heaven" and "the sky" are the same word). According to this book, girls are afraid to label themselves as feminists, but we shouldn't be, because a feminist is really just a person who believes in equal rights for women and men. In other words, "feminist" means "intelligent, modern person living in a Western country today". Ok, so all the people I know are feminists. I've met people who are not, but I have chosen not to know them. (For example, there was a girl in my high school French class who firmly believed that all men are much, much smarter than all women. Guess she had just never met any guy who was more of an airhead than she was. And I hope I never meet a guy like that either.) But if it's that simple, why is there even an "ism"? Why can we study this in college? Why are there "Women's Studies" departments?
I checked Dollymix, which is one of the many websites I vaguely associate with feminism. The subjects of the 149 posts tagged "Feminism" ranged from Sesame Street's "Women can do anything" song (which obviously fits the definition of what feminism is) to offensive Youtube comments and what to do if something you publish online is exploited (where I would argue the connection to feminism is vague). The same site also has a tag called "Women's Ishoos". While I agree that Polycystic Ovary Syndrome and words for vagina are "women's issues", that's not what they're studying in "Women's Studies", right?. And what about rape and the right to safe streets? Norwegian readers know how I feel about connecting those issues to feminism. (To summarize: I just want to get home safe, so stop debating theory already!) The thing is, guys want to get home safe too. Granted, rape is a crime where women are usually the victims, but that doesn't make it "our" problem. It doesn't mean that it's less of a problem if a guy is raped. And let's not forget that keeping the streets safe means keeping them free of armed robbers and drunk people who pick fights too. Safety from any kind of nighttime assault is a human issue. The same goes for war, poverty and eating disorders. The question isn't who the victim usually is statistically, but who should care about the problem.
According to this same book, there are two kinds of feminists. One kind believe that men and women are born psychologically the same, and that any mental differences are learned through our culture. The other kind believe that men and women are inherently different, that the male way of thinking has dominated our society, and that it's time to make room for female values. What really irritates me about this is that it shouldn't be a question of belief at all. Whether our brains are the same when we're born is not up to anyone at the Social Studies or Humanities side of campus to decide, it's for the Natural Science side to figure out. As long as they're not sure, I can only work with what I have. I don't know if my love of shoes comes from nature or nurture, but I know that it exists. I also know that when they describe the male and the female way of thinking, most of the time I agree with the male - what is that supposed to mean? That my emotional, empathetic female mind has been corrupted by male role models like my dad? That Anna is right, and I'm actually a man? (Oh, that's why I don't like pink! Although the need to wear heels and skirts is kinda weird.) It just doesn't make any sense. Furthermore, whether or not we're identical shouldn't matter in the least when it comes to determining whether we are equal in terms of value. This is one of my favorite points in the wonderful Blank Slate by Steven Pinker. He has written the best text about feminism I have ever read. (Sadly, that book has been somewhere in my friend's apartment for a long time, and I only just got it back before I left for Paris. I have the feeling he waited for as long as possible to give it back to me because he knew that I would start quoting it again. I kind of got the hint that it was annoying him when he said: "Julie has a new boyfriend. His name is Steven Pinker.")
The book also refers to "master suppression techniques", better known in Norway as "hersketeknikker", "discovered" by the Norwegian feminist Berit Ås. (Again, calling her a feminist shouldn't really be necessary if we're all feminists.) I remember learning about these techniques in ninth grade - because the girls used them on each other. Again, this is a human issue. Maybe it happens more often that men use these techniques on women, but theoretically, that's not the point.
Maybe I've just been extremely privileged (ok, scratch the "maybe"; I have been), but I don't see a lot of the problems that "feminists" are supposed to see. I don't see how emotion-free rational thinking is male and therefore wrong, I don't see how wearing high heels is degrading as long as I choose to do so myself, and I truly believe that much of the wage difference between men and women can be explained by barriers we put up ourselves, rather than discrimination from male employers. I didn't even interpret the Meredith Brooks song "Bitch" as being about female capriciousness in general; I just thought it was about Meredith Brooks. When I was looking at colleges, a friend encouraged an all-girls school, because it would make academic choices easier if I wasn't thinking about certain subjects and college roles as male and some as female. I thought: "If a girl isn't mature enough to choose a "male" subject or major when she really wants to, than she's not ready for college at all." If we (women) want to be treated "like everyone else", maybe we should stop defining ourselves as a unique group of people who are firstly characterized by our gender and only secondly by our personalities. It just makes it seem like the world is divided into "women" and "all the other people", and isn't that exactly what we're fighting against? Maybe we should, as one blogger writes, stop whining and focus on real issues:
"Sometimes I think if modern feminists stopped focusing on children's toys, women's fashion, chivalry, and how middle-class white Western women like themselves were being oppressed, and directed their collective energy completely towards fighting domestic violence and countries where girls cannot walk to school without being raped, the latter problems might not be so prevalent-- and might even be abolished." (Source)
Again, these issues are not women's issues, but really important issues in general. So where does that leave feminism and Women's Studies?
Posted by Julie at 9:22 AM | Comments (2) | TrackBack
September 8, 2007
Legeslang igjen?
Som et apropos til diskusjonen om legeslang fra noen måneder tilbake: Fredskorpsets utvekslingsprogram for helsepersonell skaper tydeligvis ikke brain drain fra utviklingsland.
Solheim sier likevel at det internasjonale samfunnet må "få på plass regler som hindrer tapping av helsepersonell fra utviklingsland". Jeg er litt spent på hva disse reglene skal være - forhåpentligvis er det ikke snakk om å bare hindre flinke folk i å flytte på seg. Å nekte talentfulle mennesker å reise til land som vil ha dem, land der de kan leve bedre liv, bruke sin utdannelse og tjene penger, virker for meg grunnleggende galt, selv hvis det skulle ha positive konsekvenser for verden som helhet. Samtidig er det tragisk at helsepersonell "flykter" fra der de trengs mest. Det er imidlertid ikke alle tragedier vi kan forby. Å nekte noen å stemme med føttene, behandler bare et symptom på et langt større problem. "Studier viser at mange helsearbeidere fra utviklingsland selv ønsker å bli værende og arbeide i egne land, dersom forholdene og framtidsmulighetene hadde vært bedre," som det står i artikkelen fra Utenriksdepartementet. Og erfaringer fra utlandet kan bedre lands fremtidsmuligheter betraktelig.
Posted by Julie at 11:23 PM | Comments (0) | TrackBack
May 19, 2007
Uforståelig om legeslang3
Et svar til Sverre Danbolts kommentar til min kommentar på hans kronikk.
Målet med kommentaren min var ikke å overbevise noen om at du tok feil, men å påpeke at du hadde formulert deg uklart. Derfor er det så bra at du fant kommentaren, slik at du kan utdype hva du mener om dette.
At det går an å stjele mennesker er irrelevant da det ikke er det det er snakk om i denne sammenhengen.
Jeg leste eksempelet om vestgoterne som et eksempel på hva som skjedde da det var fri, ufiltrert migrasjon, og i det tilfellet var det ikke spesielt heldig for Roma, som altså tillot ufiltrert immigrasjon.
At migrasjon ikke er fri hvis det er en positiv sammenheng mellom utdannelse og sannsynlighet for å emigrere er merkelig. For det er mer sannsynlig at de med høy utdannelse snakker fremmede språk, har kjennskap til fremmede kulturer, har økonomiske ressurser nok til å foreta reisen og ikke minst får jobb når de kommer frem. Disse faktorene har ingenting med immigrasjonspolitikk å gjøre, og bør altså gjøre seg gjeldende selv om alle stater tillater fullstendig fri flyt av mennesker over grensene.
Om flytting av høyt utdannede mennesker fra et land er uheldig eller helt greit i det lange løp kommer an på veldig mange faktorer, men jeg er fullstendig klar over at Surinam har et problem når 89.9% av alle med en bachelorgrad eller mer flytter fra landet. Som du selv sier, det er ikke riktig å nekte disse menneskene å flytte. Vi kan eventuelt stenge grensene og gjøre det umulig for dem å finne et nytt land å flytte til, men det har vi ingen interesse av hvis vi trenger deres arbeidskraft. Selv om en stat har betalt for en innbyggers utdannelse (noe som slettes ikke er gitt), har de ingen rett på denne personens talent (noe jeg tror vi er helt enige om). Men det er ikke så enkelt som at kyniske legestudenter tar utdannelsen der det er billigst og jobber der det er høyest lønn å få.
Hvis det ikke spiller noen rolle om migrasjon er lystflytting eller fattigdomsforårsaket, reagerer jeg på at du forklarer disse begrepene i kronikken - spesielt siden det spiller en rolle om migrasjon er strukturell selv om du ikke forklarer dette begrepet. Ordene jeg reagerte på var panegyrisk, interpellasjon og strukturell. Jeg hadde hørt alle før, men stusset over at de var brukt i samme lange setning. De to første fant jeg raskt definisjoner på, men strukturell er verre. Ordbokmessig betyr det vel noe sånt som "noe som har med struktur, eller oppbyggingen av samfunnet å gjøre" - en definisjon som ikke gjør ting mye klarere. Hvis du bare mente bakenforliggende, ville du vel skrevet bakenforliggende? Hvis du mener at for eksempel forskjeller i inntektsnivå er strukturelle årsaker, hva skal vi i så fall gjøre med det?
Det er ikke alltid man trenger presise definisjoner på ting. I en kronikk som handler om at alle snakker om x og at man heller bør snakke om y, må man imidlertid starte debatten med å forklare hva y er. Og det er det jeg trekker ut av kronikken din: at alle er opptatt av rekruttering, og at man heller bør debattere de strukturelle årsakene til kunnskapsmigrasjon fra fattige til rike land.
Du skriver at det blir for omfattende å definere strukturelle årsaker i en kronikk som handler om noe annet, men kronikken din handler om strukturelle årsaker - gjør den ikke?
Kommentarfeltet handler i hvert fall om strukturelle årsaker og har ingen øvre grense på antall ord. Værsågod.
Posted by Julie at 8:53 PM | Comments (2) | TrackBack
May 18, 2007
Uforståelig om legeslang2
Etter at jeg skrev en kommentar til Sverre Danbolts kronikk, skrev han en kommentar til min kommentar. Den skal jeg svare på i kveld når jeg er ferdig med å jobbe for dagen. I mellomtiden legger jeg kommentaren hans her, for de som ikke leser kommentarfeltet.
Hei Julie. Aller først vil jeg si at jeg synes det er kuult at du kommenterer kronikken min. Det er godt mulig jeg tar feil, men jeg er ikke overbevist om det etter å ha lest kommentarene dine.
Punkt 1. Det går an å stjele mennesker. Det åpenbare eksempelet er naturligvis menneskehandel, men la oss se bort ifra det ettersom det blir litt annerledes. Hva betyr egentlig det å stjele? Sett at Jonas er gift med Line, kan Thomas «stjele» Line fra Jonas? Hvis Line blir stormforelsket i Thomas og blir med ham til Bahamas? Eller hvis Thomas hjernevasker Line og får henne til å skille seg med Jonas og bli med i en sekt?
Nåvel. Det blir fort en småkomisk diskusjon om konnotasjoner. Forskjellen på epler og leger er at leger har fri vilje. De kan ikke bare stjeles ved en aktiv handling av tyven, de kan også reise av egen fri vilje. Poenget er at det ikke spiller noen rolle for opphavslandet, for det samfunnet legene reiser fra, om de blir stjålet eller reiser av egen fri vilje. At én ghanesisk lege blir borte vil ha like store ringvirkninger for Ghana, uavhengig av om han blir kidnappet, om han blir rekruttert av Adecco, om han blir «frelst» av en kristen sekt som får ham til å reise til Tibet for å meditere, om han reiser til et annet land fordi de gir ham høyere lønn, eller om han blir drept i en ulykke.
Punkt 2. Panegyrisk betyr det samme som forherligende, men står der for å gjøre forherligensen sterkere. Strukturelle betyr mye av det samme som bakenforliggende, men presiserer bakenforliggende. Å definere strukturelle årsaker blir fort litt omfattende i en kronikk som handler om noe annet, så det man kan si er at stortingsrepresentantene bare pratet om «overflaten», altså om organisert rekruttering. Hva er det siste ordet du ikke forstår?
Punkt 3. Det er ikke alltid man trenger presise definisjoner av ting. Hvis man vet sånn ca hva som menes med et begrep, så er det ofte nok. Alle vet for eksempel at Tøyensenteret er på Tøyen, selv om ingen er helt enige om akkurat i hvilken gate grensen mellom Tøyen og Grønland går. I interpellasjonsdebatten var det ingen som pratet om verken Tøyen eller Grønland; de var alle langt unna å prate om noe som kunne ligne på strukturelle årsaker.
Punkt 4. Hvorfor ikke? Fordi det ser nostalgisk ut? Fordi du leser det som at dette var «de gode gamle dagene»? Det er jo du som kaller det «gode gamle dager». Det står ingenting om det i kronikken. Det det står er at migrasjon har en utjevnende effekt når mennesker reiser fra et område med få ressurser delt på mange mennesker til et område med mange ressurser delt på få mennesker. Det er en grunn til folkevandringene; det er en grunn til at det bor mennesker så godt som overalt på kloden vår.
Punkt 5. Her er du inne på noe som ikke akkurat er helt topp forklart i kronikken. Ditt punkt 1 er riktig. Punkt 2 er feil. Punkt 3 blander sammen årsaker og konsekvenser på samme måte som jeg gjør i kronikken.
Poenget er ikke å si at vi skal ha fri migrasjon. Poenget er å si at vi ikke har fri migrasjon, og det må vi ta hensyn til. Sortering og filtrering av migrasjon vil i de fleste tilfeller bidra til en ressursoverføring fra opphavsland til mottakerland.
Punkt 6. Talent tilhører den som har det. Utdanning tilhører også den som er utdannet. Man kan nekte folk å flytte, men det vil sannsynligvis ikke bli et ålreit land å bo i. Likevel finnes det et forhold mellom staten som betaler utdanningen og personen som er utdannet. Utdanningsbudsjetter er ikke snillisme. Det er ikke noe staten gir til folk fordi folk trenger underholdning. Stater investerer i utdanning fordi samfunnet trenger utdannede mennesker. Når disse menneskene reiser sin vei har staten i praksis kastet bort alle de pengene de investerte i utdanning. Hva skal de gjøre da?
Poenget med kronikken er ikke å si at vi må forby migrasjon. Hvis du opplever det slik bør du lese kronikken på nytt. Kronikken er et forsøk på å utvide debatten i Norge, for det eneste folk her er opptatt av er organisert rekruttering.
Det spiller ingen rolle om migrasjonen er lystflytting eller fattigdomsforårsaket. Det som betyr noe er at den er filtrert. I Etiopia er det 33 000 innbyggere per lege. Hvis migrasjon skal ha en utjevnende effekt må hver etiopiske lege som kommer til Norge få lov til å ta med seg de 33 000 pasientene sine.
Når Frp er landets største parti er det imidlertid ikke spesielt sannsynlig at det kommer til å skje, så da får vi finne andre måter å motvirke de negative konsekvensene av filtrert migrasjon. Å betale utdanningen for en erstatter? Å sende en norsk lege tilbake? Å gi etioperne penger som plaster på såret? Jeg vet ikke. Men vi må ta hensyn til det, for filtrert migrasjon river fattige land i fillebiter. Ikke fordi noen vil det, ikke fordi noen aktivt går inn for å ødelegge Etiopa. Her kan vi nærme oss en definisjon av strukturell, nemlig noe som skjer selv om ingen aktivt går inn for å gjøre det i dette konkrete tilfellet.
Sverre Andreas Danbolt
Posted by Julie at 3:07 PM | Comments (2) | TrackBack
May 14, 2007
Uforståelig om legeslang
Jeg har sagt at jeg skal fortelle hva jeg skriver bacheloroppgave om, men jeg har vært så opptatt med å faktisk skrive den at jeg ikke har gjort det. Jeg kan avsløre såpass at jeg skriver om internasjonal migrasjon av folk med høyere utdannelse, med India som case. (Så brain drain, brain gain og offshoring er stikkord.)
Det er alltid hyggelig å finne ut at noe man holder på med faglig er aktuelt i nyhetene. Og jeg ville sikkert hatt glede av Sverre Andreas Danbolts kronikk om migrasjon av helsepersonell til Norge - hvis jeg hadde forstått et kvidder av den.
Jeg vurderte å skrive en tekst som forklarte på hvilke punkter jeg mener Danbolt tar feil (hvis jeg har forstått ham riktig). Men vent litt, det holder jeg allerede på med, og den skal leveres 21. mai og gi meg 10 studiepoeng. Så derfor kommer jeg bare med noen kommentarer:
- Jeg ble lettet da Danbolt nesten en fjerdedel ut i teksten innrømmet at metaforen epleslang ikke var helt dekkende, siden migranter i motsetning til epler har fri vilje og ikke lar seg stjele.
- Setningen Ingen av de ti representantene som tok ordet i debatten, benyttet muligheten til å komme inn på de bakenforliggende strukturelle årsakene til helsepersonellkrisen, og interpellasjonen endte opp som en panegyrisk forherligelse av en vidunderlig norsk bistandspolitisk enighet om det forkastelige ved organisert rekruttering trenger vel egentlig ingen kommentar. At jeg hadde problemer med å forstå tre av begrepene, gjør meg litt i tvil. Jeg vil ikke argumentere for at man skal forenkle språket i media, men er det tre ord i en periode som er uforståelige for en som studerer nettopp det teksten handler om, er det nok en del som går over hodet på den egentlige målgruppen. Dessuten (selv om jeg nettopp brøt min egen regel): punktum er en fin ting.
- Et av begrepene jeg stusset over i forrige punkt var "strukturelle". Jeg vet sånn ca. hva som menes med det, men jeg greier ikke helt å komme med en definisjon. Jeg la merke til at Danbolt benyttet anledningen til å komme inn på strukturelle årsaker til migrasjon, men han forklarte ikke hva han la i begrepet.
- Det er ingen god idé å påpeke at rike land stenger "uønskede" innvandrere ute, for så å bruke tiden da vestgoterne strømmet inn over det europeiske kontinentet og plyndret Roma på 400-tallet som eksempel på de gode gamle dager da migrasjonen var fri.
- Det virker som om hovedbudskapene her er:
- Hvis det er lettere å flytte til utlandet hvis du har høy utdannelse enn hvis du ikke har det, finnes ikke fri migrasjon.
- Hvis vi forbyr rekruttering av utlendinger med høy utdannelse, finnes fri migrasjon igjen. Altså mer forbud = mer frihet.
- Migrasjon kan virke utjevnende, men ikke hvis mennesker forsøker å flytte fordi de er fanget i en strukturell fattigdomsfelle skapt av globale økonomiske, juridiske og sosiale strukturer. Der var det begrepet igjen. Det er altså årsaken, ikke konsekvensen av migrasjonen som avgjør om den er utjevnende eller ikke.
- Jeg tror argumentet kan oppsummeres slik: Migrasjon er utjevnende (altså bra) hvis mennesker reiser fra områder med få ressurser delt på mange mennesker, til steder med mange ressurser delt på få mennesker. Men nåde den som tar ressurser med seg, i form av hjernekraft. Jeg trodde talentet var eid av enkeltmennesket, men jeg tok visst feil. Det tilhører staten man bor i, og Vesten vil stjele det. Tror jeg. Men det er ikke godt å si om det var det Danbolt mente.
Posted by Julie at 10:52 PM | Comments (5) | TrackBack
March 11, 2007
Here we go again: skyld, feil og ansvar
Jeg kom hjem fra Italia (der kvinnedagen kun feires ved at de irriterende gateselgerne selger gule blomster i stedet for roser) og fikk spørsmål fra min grandtante: "Hva synes du om at det har vært så mange voldtekter i Oslo nå?" Jeg svarte at jeg hadde skrevet om dette for ganske lenge siden. Det var i sommer, da man blogget om at det var en økning i antall anmeldte voldtekter og at dette ikke var kvinnenes feil. Nå blogger man om at Hilde Haugsgjerd har skrevet at kvinner bør ta ansvar for å slippe å bli voldtatt.
Jeg får lyst til å kommentere dette, men det har jeg allerede gjort. Og debatten har ikke kommet videre. Bloggere og andre skribenter (bra oppsummering her) reagerer fortsatt ved å skrive at det ikke er en kvinnes feil at hun blir voldtatt, og at "damer skal kunne sove langs Akerselva om de vil, de er ikke noe mer fritt vilt av den grunn".
Da jeg var liten brukte mamma flere år på å lære meg forskjellen på skyld, feil og ansvar. Var det min feil hadde jeg gjort noe virkelig galt som jeg burde visst var galt, og jeg burde ikke bare ta konsekvensen av mine handlinger, men også straffes. Var det min skyld, hadde jeg gjort noe teit og jeg burde ikke bli overrasket om noen ble sinte på meg, men jeg hadde ikke vært direkte slem. Var det mitt ansvar, hadde jeg kanskje ikke gjort noe spesielt i det hele tatt, men noe kjipt hadde skjedd og det var rimelig at det var jeg som opplevde konsekvensene. Dette gjaldt for eksempel hvis jeg ikke hadde passet på en eiendel som nå var mistet.
Voldtekt er ikke kvinners feil eller skyld. Å si at det er vårt ansvar er problematisk, men det er likevel ikke det samme som å gi oss skylden. Hvis man legger lommeboken i en åpen ryggsekk og ikke følger med, synes alle du er litt dum når den blir tatt. Problemet med voldtekt at det selvfølgelig er langt mer traumatisk enn å bli frastjålet en lommebok, men det forandrer ikke det faktum at hvis det finnes tiltak som senker sannsynligheten for at det rammer meg, vil jeg ikke nøle med å gjennomføre disse. Det er mitt ansvar å sørge for at jeg ikke drikker meg fra sans og samling, går meg bort på vei hjem og sovner ved Akerselva. Det har jeg ingen problemer med å akseptere. Det betyr ikke at samfunnet ikke skal ta et ansvar. Det betyr bare at jeg må bruke hjernen.
Hvis man ser litt nærmere på det Haugsgjerd har skrevet, så er tror jeg det er det hun mener:
"Det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta. Det kan synes urettferdig og opprørende. Men de mest effektive forebyggende tiltak mot overfallsvoldtekter er det de potensielle ofrene selv som kan sørge for."
Den første setningen er dårlig formulert, og hun burde forstått at dette kom til å bli misforstått. Men legg merke til ordene dessverre og effektive forebyggende tiltak. Det er ikke snakk om å legge skylden på oss, men om å fortelle oss at det faktisk finnes forholdsregler vi kan ta.
Det hadde selvfølgelig hjulpet om forholdsreglene var praktisk gjennomførbare. Ennå har jeg ikke lest at man vurderer å la bussrutene gå hele natten i helgen (altså ikke nattbuss som tar deg halvveis hjem en gang i timen til dobbelt pris, men helt vanlige bussruter).
Og nå sitter jeg igjen med følelsen av å gjentatt meg selv.
Posted by Julie at 1:01 PM | Comments (6) | TrackBack
February 21, 2007
Politikk
Jeg studerer politikk. Men jeg er ikke politisk aktiv ut fra mange andres målestokk: Jeg er ikke medlem av et politisk parti, jeg har vel kanskje vært med to demonstrasjoner i hele mitt liv, og den ene gangen jeg stemte, bestemte jeg meg for hvilket parti jeg skulle stemme på da jeg allerede var inne, ikke bare i valglokalet, men i selve avlukket.
Hvorfor?
Det kan være fordi jeg først og fremst er interessert i internasjonal eller overnasjonal politikk, som får mindre dekning i media og som det ikke stemmes over og debatteres over i samme grad som innenrikspolitikk. Eller det kan være fordi det å være "politisk aktiv" fører med seg så mye annet tull at jeg ikke orker.
Alt for ofte føler jeg at jeg tvinges til å gruppere meningene mine, at hvis jeg har mening A må jeg nødvendigvis ha mening B, og det bare fordi det er vanlig at mennesker som mener A også mener B, ikke fordi det er en logisk sammenheng mellom de to meningene. På en debatt om blogging var det en skeptisk innleder som spurte: "Hvordan skal man vite hva disse bloggerne står for, om man ikke vet hvilken gruppe de tilhører?" Vel, men kunne jo prøve å lese det vi skriver, tenkte jeg. Det er jo nettopp det som er poenget med politisk blogging: å kunne uttrykke sin mening med en selvstendig "stemme". Det er menneskelig og fornuftig å forsøke å sortere enkeltsaker etter steriotyper, men det er like fornuftig og viktig å gi disse steriotypene fleksible grenser, og å tenke seg litt om før man plasserer nye tilfeller i utdaterte båser.
For noen måneder siden var det en som mente at han med 100% sikkerhet hadde funnet ut hva jeg stemte, uten at jeg hadde diskutert politikk med ham, ja, uten at jeg egentlig hadde snakket noe særlig med ham i det hele tatt. Det som bekymret meg, var ikke hvor rett eller feil han tok, men at han var så fullstendig sikker på at han gjettet riktig. Ikke bare viser dette en overdreven tro på steriotyper, men et etter min mening veldig feilaktig syn på politikk generelt. Demokrati kan ikke handle om å stemme bare etter det som lønner seg for deg personlig og menneskene i din gruppe. I så fall ville mindretallet alltid hatt store problemer. Man bør stemme etter det man mener er mest fornuftig generelt, men hvis alle virkelig gjør det skulle det vært helt umulig å se på noen hva de stemmer.
Med mindre måten de kler seg på og oppfører seg på er tegn som med vilje viser hva de mener. Og her er vi tilbake ved det sentrale problemet, som Saccarina beskriver veldig godt. Jeg vil ikke ha en hel politikk-pakke. Jeg vil finne ut hva jeg mener fra sak til sak.
Det ville vært langt mer praktisk å bare melde meg inn i et eller annet. Andre ville visst hva jeg stod for, jeg kunne skrevet "politisk aktiv" på cv-en, og jeg kunne få ferdigformulerte argumenter fra mer erfarne partifeller. Da ville jeg hatt mye mer å slå i bordet med under politiske diskusjoner med medlemmer av andre partier. Nå må jeg stort sett improvisere frem argumentene mine, og i mange saker vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg er veldig skeptisk til å uttale: "sånn er det" hvis ikke alle fakta er kjent, siden det er fakta og ikke ideologier som er det avgjørende for mine konklusjoner. Og jeg vil gjerne bruke litt tid på å høre de ulike argumentene og veie dem mot hverandre, men da er gjerne de andre for lengst gått over til det stadiet der de enten er lykkelig enige og roper høyt om hva som må gjøres, eller helt uenige og konkurrerer om å rope høyest.
"Det er naivt å ikke ta et standpunkt", får jeg høre. Likevel er det grunnleggende i vitenskap at man skal forsøke å motbevise hypoteser for å styrke dem. Derfor, for å ha et vitenskapelig forhold til politikk, kan man gjerne ta standpunkt men man må være åpen for at dette standpunktet kan endres. I motsetning til enkelte andre, mener jeg at objektivitet er en bra ting.
Jeg husker da jeg oppdaget at jeg kunne være interessert i politikk selv om jeg stemte "vet ikke" i skolevalget. Det var fantastisk å oppdage hvor spennende disse problemstillingene egentlig var, hvis man så bort fra de dagligdagse aktivitetene til enkeltpolitikere og den selektive argumentasjonen til de berørte partene. Problemer oppstår hvis jeg ikke skal kunne bruke denne kunnskapen fordi politikk og vitenskapen om politikk regnes som to helt adskilte ting. Kanskje det er helt feil av meg å stille vitenskapelige krav til politiske synspunkter utenfor Blindern. Men at ord skal ha helt andre definisjoner innenfor vitenskap om politikk enn det de har innenfor egentlig politikk virker ikke logisk. Det kan argumenteres for at man bør forenkle politiske og ideologiske synspunkter for å gjøre det forståelig for de menneskene som kun er aktive som velgere, de menneskene som egentlig ikke er interessert i det hele tatt. (Nazistene argumenterte for dette.) Har man viktige beslutninger å ta, bør man ikke grave seg ned i teorier og vitenskapelige definisjoner bare for å gjøre det. Hvis kartet og terrenget ikke stemmer, skal man lage nye kart. Men det må ikke bli sånn at de gamle kartene studeres i detalj av statsvitenskapstudenter, nye kart utarbeides av forskere og er utdaterte innen studentene får kjøpt dem på Akademika, og ute i skogen er det viktigere å gå sammen med en gruppe med matchende turutstyr enn å egentlig tenke over hvor man går.
"I have come to the conclusion that politics are too serious a matter to be left to the politicians", sa Charles de Gaulle. Jeg vet ikke hvem han mente skulle ta seg av politikken. Men jeg håper det finnes plass til objektivitet, grundighet og vitenskapelighet... og at man kan komme til denne plassen uten å bruke år på å rope slagord man bare delvis tror på.
Opprinnelig skrevet litt etter litt, som pauseaktivitet da jeg satt alene på Blindern og leste til eksamen i Politisk Teori.
Posted by Julie at 12:27 AM | Comments (2) | TrackBack
January 31, 2007
Depressing political stories
Marginal Revolution has a short list of political facts that wouldn't make good stories if they were true (which we don't know if they are, although Marginal Revolution doesn't think so). I keep coming back to the idea that scientists (including social scientists) and the media should be concerned with whether or not something is true, not whether or not we want it to be true or what the effects are if the general public believes it to be true. This is easy enough to accept in theory, but a recurring theme in (yes, you guessed it) The Blank Slate is how difficult it is to accept in practice.
Update after reading comments on MR: Ok, this is getting embarrassing. My dad is the first to comment, and he refers to The Blank Slate. And no, this is not embarrassing as in "Oh my god, my parents are reading the same thing as me, how uncool!" I'm 20, not 14. But I think we've given this book enough publicity now, and it is, sadly, time to move on. Just read it! Ok?
Posted by Julie at 10:44 PM | Comments (0) | TrackBack