Tversover

Juni 26, 2009

"Merkelige" datafeil

Computerworld Norge har en oversatt artikkel (originalen her) om de ti "merkeligste" datafeilene, ut fra en liste laget av PCWorld. Problemet er at disse feilene ikke er spesielt merkelige - bortsett muligens fra Google's overdrevne advarsler. Det er riktignok alvorlig at eBay er nede i et halvt døgn, men særlig merkelig (i betydningen uforklarlig eller spesielt) er det ikke.

Virkelig merkelige datafeil har symptomer som er morsomme eller uforklarlige. Her er noen av mine favoritter:

• Terminalen som bare lot deg logge inn når du satt ned, ikke når du sto. Forklaringen var ganske enkel: Når du sitter ned ved et tastatur, skriver du som regel touch, uten å se på tastaturet. Når du står oppreist, ser du ned på tastaturet før du skriver. Denne terminalen hadde fått to taster fysisk byttet om - og dermed ble passordet feil når man så på tastaturet, men ikke når man satt ned og skrev uten å se på det.
• Jagerflyet som snudde opp ned når det krysset ekvator. Riktignok skjedde dette bare i flysimulatoren, ikke i det virkelige flyet (F-16), og bare i en tidlig versjon av programvaren. Årsaken var at når du krysser ekvator, blir noen av koordinatene negative, og dermed snudde flyet seg opp ned. I samme programvare hadde utviklerne glemt å legge inn sperre mot å trekke opp landingsstellet når flyet sto på bakken (resultat: Et fly ødelagt), og å legge en sperre mot å slippe bomber mens flyet var opp ned. Bomber som ble sluppet i denne situasjonen løsnet, og rullet så av vingen.
• Flysimulatoren med innlagte gerilja-kenguruer. Et helikoptersimulatorprosjekt utviklet for Australia basert på amerikansk programvare hadde lagt inn kenguruer og andre dyr. Disse dyrene flykter fra helikoptrene, og flygerne har ordre om å unngå å skremme dem. Utviklerne gjenbrukte kode som opprinnelig var skrevet for fiendtlige soldater, og byttet bare på utseendet. Dessverre glemte de å ta ut endel av koden, med det resultat av kenguruene flyktet bak en busk når de så et jagerfly, for deretter å skyte antiluftskyts (i form av badeballer) mot dem. (Advarsel til jagerflyvere: Australsk vilt er tøffere enn du tror.)
• NSBs problemer med 2000-problematikken - i januar 2001. NSB fikk stopp på Flytoget og flere Signatur-tog 31. desember 2000 - på grunn av en 2000-feil. Dette avstedkom en lang diskusjon om hvorvidt det faktum at år 2000, alt ettersom hvordan man beregner saken, kan ha 54 uker. Min uærbødige hypotese var at NSB ganske enkelt hadde sett feilen i 1999, satt klokken et år tilbake, og glemt hele greia....

Og dermed kan sommeren virkelig begynne....

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: "Merkelige" datafeil | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Juni 20, 2009

Journalister og andre plagiatører

Gudmund Hernes har min fulle støtte når han påpeker plagiat i landets store aviser. Jeg er møkklei av å lese kommentarer og features i norske aviser som ikke er noe annet en kjapt omarbeidede klipp fra særlig New York Times (eller tydeligvis International Herald Tribune) og The Economist. Aftenposten skal ha ros for å ha satt debatten opp på sin webside, men utenriksredaktør Kjell Dragnes' tilsvar til Hernes er rett og slett ynkelig - hvis det er slik at Aftenpostens journalister spiser av det samme nyhetstrauet som New York Times, hvordan kan det ha seg at de artiklene det er snakk om, kommer ut tre dager etter NYT, og har samme paragrafstruktur og paragrafinnhold? Beklager, dette holder ikke i det hele tatt. (Argumentene fra Dragnes i Nettavisen er litt mer direkte, men jeg synes fremdeles det er svært tynt. Om ikke noe annet, så er det elendig og flokkpreget journalistikk. Men artiklene er litt for like til at det holder). Og det er ikke noe forsvar at Morgenbladet har hatt en lignende sak som ble feiet under teppet for noen uker siden - når Hernes skriver som spaltist, representerer han seg selv og ikke Morgenbladet - det er nettopp det som er tingen med å være spaltist.

(Det er forresten morsomt å se redaktører blåse seg opp når de blir avslørt. Jeg hørte en gang Tian Sørhaug si at akademiske institusjoner er som smultringer - alle jobber for seg selv i en ring rundt et sentrum som er tomt. Den eneste gangen man fyller tomrommet med noe, er når man trues utenfra. Aviser ser ut til å ha samme mekanisme.)

Jeg hater plagiering og sloss mot det der jeg kan. Det betyr at jeg tar studenter i plagiat - og det å høre deres unnskyldninger når de blir tatt er omtrent som å høre Kjell Dragnes. En student fortalte meg at det at han hadde klippet sin besvarelse fra Wikipedia var jo ikke plagiat - for Wikipedia er jo et fritt åndsverk. En annen student sa at han hadde funnet en artikkel om emnet som var så bra at han ikke kunne skrive det bedre, så da brukte han den. Selvfølgelig har du også historier om studenter som var så desperate sent på natten at de klippet noe litt for kjapt, men de fleste legger seg ikke akkurat flate.

Plagiat har idag svært små konsekvenser - særlig tyveri av ideer eller hvis man oversetter fra ikke-engelske aviser. Det er en av årsakene til at jeg liker bloggformatet som publiseringsformat - kommentarene gjør at feil finnes fort, en kultur for lenking til artikler gjør at man kan se hvor ting kommer fra og at det blir lett å se hva som er forfatterens bidrag og hva som er gjengivelse av andres. Som jeg sier til mine studenter: Det er deres bidrag jeg vil lære å kjenne, ikke andres.

Det er ikke vanskelig å avsløre plagiat, men det medfører endel ekstraarbeid (både innen pressen og innen akademia), og man kan få endel ubehageligheter, særlig hvis de som plagierer er i en eller annen form for maktposisjon. Hernes fortjener ros for å ta opp et emne som ligger så oppe i dagen uten at noen sier noe. Morgenbladet kommer ikke til å bruke den freelanceren som skrev deres artikkel lenger. Montro om ikke noen av Aftenpostens utenrikskorrespondenter burde gå ned fra journalist- til oversetterlønn?

I mellomtiden kan jo Kjell Dragnes benytte seg av New York Times aldeles utmerkede søkemotor eller deres Times Topics-sider hver gang det kommer en artikkel fra utenrikskorrespondentene. Sånn bare for å få greie på hvordan ting ser ut i "det felles nyhetsbildet".

I det store bildet må norske kvalitetsaviser forholde seg til en virkelighet der de ikke lenger konkurrerer med hverandre, men mot lokalaviser nedenfra og internasjonale kvalitetsaviser utenfra. Da må de ikke bare gjengi, men komme med originale perspektiver. Eller bli "stuck in the middle" med en svinnende leserskare.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Journalister og andre plagiatører | Kommentarer (5) | TrackBacks (0)

Juni 10, 2009

Janteloven bedømmer finanskrisen

Var innom BI i går, og der lå det en pakke i hyllen fra Einar Hammer. Han hadde lest mitt intervju på dn.no, ledd godt, og sendt over sin bok Janteloven bedømmer finanskrisen, som herved anbefales.

Einar Hammer har, under det ikke altfor velkjente pseudonymet Espen Arnakke, stjerneanalytiker og superinvestor, skrevet til en rekke offentlige og private institusjoner med mange rare spørsmål i kjølvannet av finanskrisen. Såvidt jeg kunne se var det kun en av de mange byråkratene som hadde lest nok til å svare ironisk (og velformulert), noe som skulle tyde på at folk nok har hørt om Janteloven, en at almendannelsen ikke strekker seg til å vite hvor den faktisk kommer fra... Til boken hører også websidene Boligbutikken og Rovselger, som er verdt et besøk.

Like for like, jeg sender over et eksemplar av min bok.

Innlegg av Espen under Leselig og uleselig. Hele innlegget: Janteloven bedømmer finanskrisen | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Innovasjon i nedgangstider

Nok en spalte i e24: Innovasjon i nedgangstider.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Innovasjon i nedgangstider | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Juni 5, 2009

Generasjonsvarsel om et smartere Norge

Jeg ble intervjuet på dn.no i går (egentlig for en uke siden, men slik er nå ting). Journalisten ringte tidlig om morgenen, men jeg har ikke tenkt å skylde på morgengrinethet - mener det jeg sier. I Norge (og mange andre steder, inkludert private firma) er det ikke lenger teknologien som er vanskeligheten, men de andre tre elementene (organsasjon, prosesser, kultur) av Leavitt's diamant som står i veien. Jonas Blich Bakken oppsummerer i denne kommentaren.

Forøvrig finnes det en konkurranse om hvordan Norge kan gjøres smartere - send inn bidrag!

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Generasjonsvarsel om et smartere Norge | Kommentarer (3) | TrackBacks (0)

Juni 3, 2009

Teknologi og risiko

Per Anders Madsen skriver i kommentaren "Forrådt av teknologien" om hvordan ulykker på fly er svært sjeldne. Men de skjer, slik som nå har skjedd med Air France 447.

Jeg aner selvsagt ikke hva som har skjedd, men hvis vi ser bort fra sabotasje heller jeg til en eller annen kompleks forklaring med mange sammenfallende faktorer. Flysikkerheten er nå så god at det er bare de svært kompliserte og sjeldent forekomende sammentreff igjen - det meste annet er tatt hånd om, i hvert fall hvis reglene følges (noe som ikke skjedde i Milano, for eksempel).

Her har jeg en glimrende artikkel å anbefale: William Langewiesches The Lessons of ValuJet 592, som viser hvordan tre-fire uheldige sammenfallende omstendigheter kan skape en katastrofe. Tre feil gjort samtidig - og hvis man bare prøver nok ganger, så vil dette skje nærmest automatisk, hva Charles Perrow kaller Normal Accidents.

Nå kan jeg nok statistikk til ikke å bekymre meg - den farligste delen av en flyreise er uten tvil bilturen til flyplassen. Men illusjonen om kontroll gjør at vi er mer nervøse i et fly enn en bil. Statistikk fungerer dessverre ikke mot følelser, selv om den burde gjøre det.

Innlegg av Espen under Skeptisk. Hele innlegget: Teknologi og risiko | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Juni 2, 2009

Nøgne Ø i USA

Var innom en liquor store i Waltham, Massachussetts, og hva skuer ikke et slitent øye:

Utmerket! Ifølge en butikkansatt solgte de brukbart, mest av "Double IPA", et sambrygg med en japansk bryggerimester (og, naturligvis, den flasken jeg endte opp med å kjøpe.)

Norsk eksport på sitt beste, med andre ord!

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Nøgne Ø i USA | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Indeksering og eksemplarfremstilling

Meltwater, ledende norsk medie-monitoreringsfirma, er dømt for å ha indeksert nyhetsartikler uten tillatelse. Dommen vil opplagt bli anket, men jeg savner en klargjøring av hva det egentlig er Meltwater har gjort.

Hvis du ikke ønsker at ditt webmateriale skal indekseres av søkemotorer, er det enkelt å lage en liten fil (med navnet robots.txt) som hindrer dette. Alle de store søkemotorene respekterer dette, og dermed regner jeg med at hvis man legger noe ut uten å ha spesifisert at det ikke skal indekseres, kan man ikke klage over at søkemotorer indekserer materialet. Hvis man derimot har spesifisert at det ikke skal indekseres, så bør søkemotorer, inkludert Meltwater, respektere dette. (At jeg personlig synes det er tåpelig å stenge søkemotorer ute fra et nettsted som ønsker lesere, er en annen sak. Hver sin lyst.) For at denne diskusjonen skal ha mening rent forretningsmessig sett (juridisk er det noe annet, siden lovene ikke helt er tilpasset digital informasjon ennå) må etter mitt skjønn Meltwater ha ignorert et robots.txt direktiv.

Meltwater og andre medieovervåkningsfirma lever av å finne ut hva som blir skrevet om et firma eller en person. De har derved interesse av å søke i alt. Deretter skal materialet vises til kunden, og da blir spørsmålet om man skal vise en kopi (dermed er det eksemplarfremstiling) eller bare lenke til materialet på Internett. Man kan selvfølgelig hevde at når man ser på noe i en browser, så lages det en local kopi av websiden, men dette er opplagt lovlig (når jeg leser Aftenposten på nett, kan avisen ikke klage over at det ligger en lokal kopi på min harddisk - det er slik nettlesere fungerer. Hovedargumentet her regner meg med er trafikk - hvis kunden må gå til originalsiden for å lese, får denne siden trafikk og dermed annonseinntekter.

Når en side indekseres, skjer det to eksemplarfremstillinger: Hele siden lagres midlertidig for analyse, og deretter trekkes alle mulige informasjonsenheter ut og legges inn i en indeks - omtrent som om man tar en bil fra hverandre og sorterer delene, men samtidig lager en tegning som sier hvordan man kan sette den sammen igjen. Skal det være mulig å finne tilbake til originaldokumentet, må dette gjøres - og jeg kan ikke se at dette er eksemplarfremstilling heller. Så er spørsmålet - hva skjer med den midlertidig lagrede siden - skal kunden se denne, eller bare den originale?

Argumentet for å lagre en egen versjon er at sider hele tiden endres og ganske ofte fjernes. Har man en lokal kopi, kan man vise den i stedet for originalen, og da er det også en match mellom søkeindeksen og det som vises. En midlertidig lagring for analyse er etter min mening ikke en eksemplarfremstilling. Men hvis den vises frem (slik Google gjør ved å tilby å hente dokumentet fra cache) er det etter min mening eksemplarfremstilling.

Så der står etter mitt skjønn spørsmålet: A) Skal en søkemotor måtte respektere robots.txt, og B) og er det eksemplarfremstilling før noen ser resultatet? Jeg svarer ja på A), og nei på B). Meltwater kunne indeksere hva som helst uten å be om tillatelse sålenge man respekterer robots.txt, men bør ikke fremstille egne kopier som vises til kunden uten å innhente tillatelse.

(Forøvrig er det siste momentet egentlig en svært konkret versjon det gamle spørmålet om hvorvidt et tre som faller i skogen lager lyd hvis ingen er der for å høre det. Og her er det faktisk slik at lyden ikke er der før mottakeren er der.)

En helt annen side er at de som fremstiller nyheter og andre artikler har problemer med å få betalt for det, fordi færre og færre kjøper papiraviser og annonseinntekter på web ikke dekker opp forskjellen. Siden søkemotorer er forbrukere av materiale, ser det ut for avisene som at de bør betale. Samtidig driver søkemotorene trafikk mot avisenes sider - og maktkampen er igang. Begge sider trenger hverandre. Meltwater og andre medieovervåkere er litt forskjellige - de driver ikke trafikk i særlig grad, men driver opp relevansen av artikler ved å finne de få, men svært betalingsdyktige kundene som vil ha dem. Det burde være mulig å få til en avtale her - slipp Meltwater til, og få betaling mer direkte avhengig av hva kunden betaler for rettet søk.

Denne saken er langtfra ferdig og mye mer komplisert enn det som frestilles i digi.no artikkelen. Dessverre tror jeg ikke rettsalen er stedet å løse dette problemet, men det er der ting havner. La oss håpe på en dommer som i hvert fall bruker søketeknologi og vet hvor nyttig den kan være...

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: Indeksering og eksemplarfremstilling | Kommentarer (6) | TrackBacks (0)

Kirsti Kierulf ny leder PFIT

Jeg har vært formann i Polyteknisk Forenings IT-gruppe siden 1996 (ble faktisk først formann og så medlem) - og de siste årene har jeg forsøkt å få avløsning. Ingen bør være formann i noe som helst så lenge. Problemet har vært å finne noen med visjoner og kontakter og ikke minst lyst til å ta jobben.

Nu er det i boks, og jeg er svært fornøyd med at Kirsti Kierulf tar over som leder for PFITs styre. Kirsti har en sammensatt bakgrunn innen teknologi og entreprenørskap og er nå direktør for kunnskap og innovasjon i Accenture. Hun har mange ideer om hvordan teknologibasert innovasjon skal komme på kartet her i Norge, er en energisprøyte som har dratt igang en innovasjonlab for søketeknologi som et samarbeid mellom Accenture, Microsoft og Avanade, og har evne og vilje til å drive PFIT til nye høyder.

Selv fortsetter jeg som styremedlem og kommer til å holde liv i websiden, samt etterhvert flytte den inn under PFs sentrale nettsider.

Og med det - send forslag til nye spennende møter og temaer til Kirsti eller til andre medlemmer i styret, eller legg dem inn som kommentarer herunder. Vår gjennomføringsprosent er høy hvis forslagene er konkrete (inkludert foredragsholder(e) og ligger i et svært bredt definert skjæringspunkt mellom IT og samfunn. Alle forslag mottas med takk!

Innlegg av Espen under Polyteknisk.... Hele innlegget: Kirsti Kierulf ny leder PFIT | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mai 25, 2009

Mobilparkeringsplass

På endel flyplasser og togstasjoner her i USA her jeg sett skilter med "Cell phone lot" - og lurt på hva det var. Jeg fikk somlet meg til å spørre noen her i går, og svaret var ikke som jeg hadde trodd, en parkeringsplass hvor man betaler med mobiltelefonen. I stedet er det en parkeringsplass - gjerne et stykke unna flyplassen - der man kan stå mens man venter på at noen skal komme med et fly. Vedkommende ringer når han eller hun går av flyet, og man kjører sin bil inn til terminalen, der det er (noen få) plasser for å plukke opp folk. Resultatet er mindre kø og færre biler som sirkulerer rundt flyplassen eller står og venter med motoren igang.

Problemet - på Gardermoen og på Oslo S - er at det ikke finnes noen billig og tilfredstillende løsning hvis man skal plukke opp folk. På Gardermoen finnes en svindyr korttidsparkeringsplass, og man må gå (ganske langt, særlig hvis det regner) inn til mottakshallen og stå der og vente. På Oslo S finnes en plass for korttidsstopp, men der får man kjapt bot hvis man blir sittende. En parkeringsplass litt lengre unna (avstanden kan reguleres ut fra den tiden det tar å gå fra flyet/toget til utgangen) gjør at man kan vente der - uten å betale - og så komme når den man venter på ringer fra mobilen.

Jeg tror ikke dette kommer til å skje hverken på Gardermoen eller Oslo S.: Gardermoen har inntekter av sine parkeringsplasser (gitt plassen der ute, egentlig en slags pengeutpressing), og Oslo S har ikke noe område å legge en slik plass. Begge organisasjoner gjemmer seg også bak et vikarierende miljømotiv. Men det er jo ikke noe i veien for å gjøre det på privat grunnlag. Jeg har i alle fall hentet folk på Gardermoen på samme måte: Jeg venter på en bensinstasjon eller et annet sted litt unna, den jeg skal hente ringer meg, og går så en etasje opp, til avgangshallen, der det finnes en stripe fortau man kan plukke opp folk fra uten å betale. Samme strategi kan man jo bruke på Oslo S. med litt mer kreativitet i hvor man venter.

Slik går no dagan...

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Mobilparkeringsplass | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

En dannelseskronikk og - debatt

Tora Aasland, forskningsminister, har en interessant kronikk som, hvis du leser den fort, ser ut til å være nok en vag "mer av alt" diskusjon av alt som er bra i akademia. Ved nærmere gjennomlesning (og det er vel noe av poenget med dannelse) tar den opp viktige spørsmål og peker i interessante retninger.

Hennes argument er at begrepet dannelse endres som et resultat av samfunnsutvikling, og nevner flere momenter som må taes med i debatten: At nyhetstilfang og debatt ikke lenger kommer gjennom filtrerte kanaler og dermed blir noe individuelt, som man må læres opp til å gjøre...

Der det før fantes noen relativt få informasjons- og debattkanaler der relevante samfunnsspørsmål regelmessig sto på dagsorden, utgjør nå samfunnsdebatten et stadig smalere segment i medie- og internetthverdagen, som ofte domineres av underholdning og markedsføring. Å holde seg informert på viktige samfunnsspørsmål blir dermed i økende grad et aktivt valg den enkelte må ta. En utfordring i det nasjonale dannelsesprosjektet må derfor være å motivere innbyggerne til å ta dette valget.

... samt at en økende utdanningsgrad endrer grunnlaget for hva som er dannelse: I dag utdannes det flere med doktorgrad (1244) enn universitetsgrader i 1960 (1193). Det er klart at dannelse som begrep (og oppmuntring til dannelse som offentlig støttet aktivitet) vil måtte foregå på ganske andre måter gitt 50 års utdanningsrevolusjon.

Aasland fokuserer på helhetlighet innen utdanning, med varierte undervisningsformer som oppmuntrer til intellektuell nysgjerrighet og kritisk tenkning. Jeg synes dette er spennende tanker, men ser samtidig at skal du gjøre karriere innen akademia, der det den motsatte strategien - laserfokus på et meget lite område og publisering i små tidsskrifter med liten almen lesekrets - som er det som belønnes. Undervisning, for eksempel, er for manges vedkommende sett på som en distraksjon man bør gjøre minst mulig av, og bruken av studentaktive undervisningsformer som casediskusjoner, teknologimedierte felles kunnskapsrom og helhetlig evaluering noe som er forbeholdt ildsjeler som tør å stille seg laglig til for hogg. Når byråkratiet (prisverdig nok) skal forsøke å fremme undervisningskvalitet og variasjon, ender man opp med flere regler, standarder og evalueringer, hvis hensikt ikke er å gjøre livet lettere for pionerene, men å tvinge de som ikke vil opp fra et helt uakseptabelt nivå til et slags prosessuelt minimum, noe som igjen gir en regresjon mot gjennomsnittet. (Det samme gjelder kvalitet i evaluering: Hvis du stryker en student, får du i utgangspunktet dobbelt så mye jobb (begrunnelse, klaging, mas om tilleggsevalueringer og gjenopptakelse) som hvis du gir vedkommende en E.)

Når det gjelder dannelse i betydningen helhetlighet, er dessverre avstanden stor mellom festtaler og virkelighet. Det er svært oppmuntrende at forskningsministeren starter denne debatten, men jeg håper den ikke ender opp i enda en rekke skjema jeg må fylle ut for å vise at jeg fremhever helhetlighet og kritisk tenkning i min undervisning. Hva med i større grad belønne og synliggjøre det som er bra, og kanskje også det som er dårlig, også innenfor tverrfaglighet og kunnskapsformidling?

Så gjenstår det bare å forsøke å finne ut hvor denne debatten skal føres - i blogger, Twitter, Facebook eller Aftenposten....

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: En dannelseskronikk og - debatt | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mai 15, 2009

NRKs fremtid er nrk.no

Bob Cringely har en glimrende diskusjon av fremtiden for TV, hvor han påpeker at digital distribusjon over Internett synker i pris (pr. bruker), mens andre versjoner øker, vesentlig fordi forbruket går ned men kostnaden er den samme (nettverk koster penger uansett trafikk):

What this means for the future of television is that were approaching a point where Internet service will equal and then be lower than the marginal per-viewer cost of the broadcast TV model. This crossover will inevitably happen with the only question being when. Thats a function of bandwidth costs decreasing at 50 percent per year and processing power increasing at 50 percent per year. My calculations suggest the crossover will happen around 2015, which used to seem like a long time away but no longer does.

When Internet TV becomes dramatically, unequivocally, and inexorably cheaper than the other three distribution models, those other models will quickly go away. Thats why I argued in PBS meetings to forget about spending $1.8 billion to upgrade local stations for digital TV and instead sell or lease that spectrum for commercial data use and throw the resulting $3 billion (lease revenue plus the $1.8 billion savings) into rebuilding the network solely as an Internet service.

Nobody listened.

Jeg har tidligere argumentert for at NRKs satsing på den merkelige mellomløsningen DAB bør legges ned, og at man i stedet orienterer hele organisasjonen mot nrk.no som den kommende hovedleveransekanalen. I USA seiler hulu.com og tv.com opp som den nye måten å se TV og filmer på. PBS, som Cringely referer til, er en ikke-kommersiell, nasjonal av innhold for TV- og radio. De hører ikke på Cringely, men det er å håpe at NRK hører på sine netthoder innen man har kastet bort masse penger på å bygge en dedikert infrastruktur som ikke kan brukes til noe annet enn dagens løsninger.

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: NRKs fremtid er nrk.no | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Mai 14, 2009

Twitter med Bård Vegar

Utdanningsminister (jeg fikser ikke "kunnskapsminister", det gir for mange ubehagelige assosiasjoner) Bård Vegar Solhjell er på Twitter, og dermed fritt vilt for direkte spørsmål og diskusjon (og det er faktisk utmerket).

I kjølvannet av det jeg skrev i Aftenposten mandag hadde vi følgende lille (svakt forkortede) meningsutveksling (stort sett tagget med #ap3071001):

espenandersen: @bardvegar Skulle gjerne hatt din reaksjon på lovforslaget om tilpasset undervisning - eller om saken i det hele tatt. #ap3071001

bardvegar: @espenandersen ikkje sett lovforslaget enno. Interessant artikkel av deg. Du veit kanskje at eg har møtt Bjørn B og engasjert meg i saka?

espenandersen: @bardvegar Jeg vet du er engasjert i den spesielle saken - vanskeligheten ligger i prinsippspørsmålet.

espenandersen: @bardvegar Skal skolen være 10 år med fast innhold eller 10 år der alle skal komme så langt de kan? #ap3071001

bardvegar: @espenandersen skulen skal gje alle noko å strekke seg etter. Vi må bli betre på sterke elevar, men treng meir enn 140t for å utdjupe!

espenandersen: @bardvegar #ap3071001 Greit nok - da ser jeg frem til en utdyping i Aftenposten, eller din blogg, eller hvor som helst.

Og der står saken. Jeg må gi utdanningsministeren honnør for åpenhet og respons. Det er faktisk glimrende at Bård Vegar Solhjell fremholder at skolen skal gi alle noe å strekke seg etter. Det gjør den ikke nå, men prinsippet er i alle fall på plass. Nå gjenstår bare reglene og gjennomføringen. De ser jeg frem til!

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Twitter med Bård Vegar | Kommentarer (0) | TrackBacks (1)

Mai 12, 2009

På sitt nivå

....var den opprinnelige tittelen min siste kronikk i Aftenposten, som redaksjonen omdøpte til "Noen elever vet mer".

Her følger kronikken med lenker og noen mindre endringer (man finner alltid feil etter at man har sendt noe inn, og gjerne etter at det har stått også), for mer lokal kommentering og diskusjon:

Fortsett å lese "På sitt nivå"

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: På sitt nivå | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Mai 4, 2009

Eleven for flink for læreren

Artikkelen om Bjørn, 12 år gammel, som går i 6. klasse men leser matematikk til 1. videregående og som skolen nekter å undervise på sitt nivå, er ikke noe nytt - jeg har selv både opplevd dette og skrevet om det. Men det skjer ting: Barneombudet uttaler at alle barn har rett til undervisning på sitt nivå, Og i disse dager legges det frem aldeles utmerket lovforslag som blant annet går ut på, nettopp, at alle barn skal få undervisning på sitt nivå:

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at elever på høyt faglig nivå i grunnskolen kan ta fag på høyere nivå, herunder videregående nivå, uten å miste retten til videre grunnskoleutdanning eller på annen måte få svekket stilling i utdanningssystemet.

Tiden er overmoden for å få dette gjennomført. Jeg har vanskelig for å se at noen skulle ha problemer med dette - men det skal bli spennende å se. Vanligvis forklares dette hullet i lovverket med at endel skolepolitikere og byråkrater lider av overdreven likhetsideologi, men jeg tror det stadiet er i ferd med å passere. Neste innvending er gjerne byråkratisk i natur: Vanskeligheten med å koordinere undervisningen - hvordan tilpasse timeplaner og lærerressurser, som gjerne er vanskelig på tvers av organisasjoner. Men også det lar seg ordne med litt velvilje, som regel med betydelig innsats av elevens foreldre.

Men den virkelige skandalen er det få som ser her: Hvordan kan det ha seg at denne skolen ikke klarer å spa opp en lærer som kan undervise 1. videregående pensum i matematikk? Såvidt jeg vet er dette også pensum på lærerskolene, og man setter da ikke folk som ikke kan fag til å undervise for vanlige elever heller?

Eller gjør man?

Innlegg av Espen under Læring og ledelse. Hele innlegget: Eleven for flink for læreren | Kommentarer (16) | TrackBacks (0)

April 29, 2009

Universitetets ende

Har fått flere tips om Mark Taylor's artikkel End the University as We Know It fra New York Times. Selv er jeg nokså frustrert over spesialiseringen innenfor business schools, uten at situasjonen er så ille som det blir beskrevet her. Skulle gjerne blitt kvitt institutt- og avdelingsgrenser - kan ikke helt se hva godt de gjør, utover å forhindre at man trenger å forholde seg til hvert eneste spørsmål som kommer.

På den annen side holder jeg akkurat på og rekrutterer Ph.D-studenter. Jeg tenderer til å fortelle kandidatene at deres fremtidsutsikter, i alle fall finansielt, ikke er spesielt lystelige. Det skiller turistene fra de som ønsker en skikkelig reise, i alle fall.

Endringsforslagene er jeg stort sett enige i - skjønt i praksis gjøres mye av dette allerede, bortsett fra punkt 4 (mindre bokskriving) og 6 (kutt ut livslange stillinger). Dessverre er det slik at alle interne mekanismer driver karrierer mot spesialisering og skriving for små miljøer (noe en venn av meg kaller gjensidig mental masturbasjon), men flere og flere er i alle fall klar over problemet, rett og slett fordi miljøer utenfor universiteter og høyskoler (forskningssentre, private firma) i så mange tilfelle ligger foran den forskningen som gjøres på universitetene.

Innlegg av Espen under Læring og ledelse. Hele innlegget: Universitetets ende | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Journalistenes landsmøte forbyr laptoper

Det er ganske fornøyelig å se at det er laptopforbud på NJ-landsmøtet, men det er vel et symptom på hvor langt (eller rettere, kort) mange i den yrkesgruppen har kommet i sitt forhold til teknologien. Legg merke til bildet (som jeg naturligvis ikke kan linke til her, denslags gjør man jo ikke ustraffet*): En tykk plastperm med tynt innhold for hver konferansedeltaker. Pris ca. 50 kr pr snute, og de fleste av dem går rett i søppelbøtta. Slike permer ser man rett og slett ikke lenger på de fleste konferanser jeg går på - hvis de finnes, er det noe som brukes av spesielt interesserte. De fleste laster ned dokumentene fra en webside eller får dem på en minnepinne ved ankomst.

Selv har jeg tatt nesten alle notater på laptop siden tidlig 90-tall, og etterhvert som batteritid og kommunikasjon har blitt bedre bruker jeg den mye mer: Til å slå opp informasjon (når for eksempel en foredragsholder sier noe jeg vil sjekke), lagrer bilder jeg tar, søke i dokumenter for å finne ting kjapt, særlig hvis jeg er involvert i en debatt. Og jeg poster kommentarer og får tips fra folk via twitter og andre kommunikasjonskanaler.

Man kan jo spørre seg om møtelederen i dette tilfelle er redd for at ting skal gå for fort (ting går jo litt fort for mange journalister), at deltakerne skal kunne benytte seg av informasjon som ikke allerede er i lokalet. Skumle greier, det kunne jo tenkes at de kom med fakta  i stedet for meninger...

Vi har av og til denne diskusjonen innen akademia også, det finnes en hel rekke forelesere som forbyr (eller i alle fall ønsker at de kunne gjøre det) laptops i sine klasserom. Og jeg gir det samme svaret hver gang det kommer opp: "Hvis folk gjør noe annet enn å høre på deg, er det ikke et teknologisk problem du har."

Norsk Journalistlag, derimot, har et teknologiproblem, men det sitter inne i hodet til de som arrangerer konferansen.

*Jo, forresten, jeg gjør det likevel, det er jo i Journalisten.no's interesse å bli sitert, ikke?

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Journalistenes landsmøte forbyr laptoper | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Stephen Berlin Johnson om ebøker

Bra artikkel i Wall Street Journal: How the E-Book Will Change the Way We Read and Write - WSJ.com. Likte særlig uttrykket "writing for Google."

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Stephen Berlin Johnson om ebøker | Kommentarer (2) | TrackBacks (0)

April 28, 2009

Tversoversk på Amazon

Min essaysamling Tversoversk er nå tilgjengelig på Amazon.

Det var det hele.

PS: Den finnes på amazon.co.uk også...

Innlegg av Espen under Leselig og uleselig. Hele innlegget: Tversoversk på Amazon | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 27, 2009

NONA and I

Og dermed har jeg meldt meg inn i NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier. Som forøvrig burde skifte navn fra "Norwegian Online News Association" til "Netheads of Norway Associated" eller muligens til "Associated Netheads of Norway", som gir et morsommere akronym....

(Jada, jeg er klar over at det finnes andre akronymmuligheter også. Men initiativet er prisverdig.)

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: NONA and I | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 23, 2009

Nettverksbygging for dinosaurer (presentasjon)

Her er presentasjonen fra foredraget Ragnvald og jeg holdt idag. Dessverre fikk vi ikke tatt opp lyden (det ser ikke ut til at Skype kan gjøre dette når man bruker video,) men det betyr jo bare at det er rom for forbedring her.

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Nettverksbygging for dinosaurer (presentasjon) | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 22, 2009

Foredrag med videoeffekter

I morgen (23 april) skal jeg holde foredrag sammen med Ragnvald Sannes, kl. 1400-1430 i rom B2-040 i BI Nydalen. Temaet er "Nettverksbygging for dinosaurer" - eller, litt mindre spisset, en introduksjon til Twitter, Facebook, Linkedin, blogger og annen moro som ungdommen holder på med. Vinklingen er hvordan man som noget satt person uten personlig erfaring skal forholde seg til disse tingene når man får ansatte som holder på med det - i arbeidstiden, for eksempel.

Møtet er egentlig internet, men hvis du har tid og lyst til å være der, så vær så god og vel bekomme - det er avklart, hils fra meg og si du fant invitasjonen på min blogg!

Selv er jeg ikke der, naturligvis - er i USA for tiden - men det blir videokonferanse. I sakens anledning har jeg skaffet meg et Logitech Quickcam kamera med videoeffekter til $99, som virkelig gir et lite piff til videokonferansen og dessuten har glimrende software for direkte oppladning til Youtube. Her er en liten test av videoeffektene:

Vi sees kanskje i morgen?

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Foredrag med videoeffekter | Kommentarer (3) | TrackBacks (0)

April 17, 2009

Beste innlegg i innvandringsdebatten hittil...

...finner du på Øyvind Strømmens blogg: Eidsvoldsmennenes meslinger (Via twit fra Eirik Newth.)

Jeg har alltid lurt på det der med norsk kultur - at de som roper høyest om å bevare den norske kulturen ikke ser at den a) er et resultat av innflytelse utenfra (sjekk bunadsmønstre, for eksempel: Sinclairsk rutemønster i Gudbrandsdalen og sigøynerskjerf til Valdresbunaden), og b) altfor sterk til at en liten minoritetsinnvandring skal kunne ødelegge den.

Jeg er også litt forundret over at de som hevder å representere norsk kultur, ikke er særlig kulturelle, mens de som virkelig er kulturelle ikke ser ut til å ha noe problem med innvandrere i det hele tatt. Samt at det som hevdes å være norsk kultur (innenlandsk bygdetradisjon) i virkeligheten bare er en del av norsk kultur - vi tenderer til å glemme kystkulturen, vesentlig fordi 1905 og alt det der krevde noe som var forskjellig fra verden rundt. Forøvrig ikke helt ulikt nazistenes bruk av "arisk" (en konstruksjon av et mytisk folkeslag) som en slags kulturbærer for deres verdensanskuelse.

Eller for å si det mer hverdagslig: Skal du hevde din bekymring for den norske kulturen, bør du avstå fra Grandiosa og ta frem Hardingfela. Litt konsekvens her, takk!

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Beste innlegg i innvandringsdebatten hittil... | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Institusjonelle blindtarmer

Reportasjen i Morgenbladet om avskaffelsen av Lagtinget minner om følgende lille historie fra BI, som såvidt jeg vet ikke har stått på trykk før, men som fortjener gjenfortelling:

BI har flyttet mange ganger etterhvert som institusjonen har vokst. Den ble stiftet på Vinderen i 1943, førte en noe omflakkende tilværelse med leide lokaler, blant annet i Pilestredet, inntil (tror jeg) 1978 tidlig 70-tall 1967, da det ble innflytting i egnede lokaler på Frysja i Maridalen. Der ble man ikke lenge, allerede i I 1981 1979 var det tid for flytting til Nadderud i Bærum. I 1989 flyttet vi til Sandvika (det husker jeg godt, jeg var nestleder i IT-avdelingen og hadde ansvaret for flyttingen av teknologien). I 2005 flyttet vi til vår nåværende lokasjon i Nydalen.

Selv var jeg student på Nadderud fra 1982 til 86. På Nadderud var starten på første forelesning alltid klokken 0835, et noe kronglete tidspunkt, siden forelesning pluss pause alltid var en time, og timeplanen dermed ble nokså komplisert, med alt forsinket fem minutter frem til lunsj. Etter lunsj det hele timer og halvtimer igjen.

Da vi flyttet til Sandvika i 1989 ble det naturligvis nødvendig å revidere timeplanen. En veteran i BI-systemet, T. W., fikk jobben med å gjøre dette. Hun stusset over de rare tidspunktene - hvorfor begynte egentlig forelesningene 0835? Hun mente de burde begynne 0830, men for å være på den sikre siden, innledet hun et detektivarbeid for å finne ut hvorfor man begynte 0835 før hun endret det - det kunne jo tenkes at det lå en fornuftig begrunnelse bak.

Og det gjorde det. Det hadde seg slik at mange studenter kom med bussen - en bestemt buss som ankom BI klokken 0830 presis. Derfor var mange studenter litt sene inn til første forelesning, og da utviste skolen fleksibilitet og endret starten på første forelesning til 0835. Utmerket - og dermed var det klart for å endre starten i Sandvika til 0830, siden problemet med bussen ikke fantes der.

Det var bare en liten hake ved saken. Det var ikke til Nadderud bussen ankom klokken 0830. Det var til Frysja (buss nummer 18 fra Vippetangen, forøvrig.) Med andre ord, fra 1981 til 1989, inkludert hele min studenttid, begynte forelesningene fem minutter over halv fordi bussen kom halv der vi var før.

Derfor er jeg ikke oppgitt over at Lagtinget har eksistert i 100 år uten å ha en reell funksjon. De fleste organisasjoner fortsetter å gjøre ting lenge etter at årsaken til at de blir gjort er forsvunnet. Og BI er tross alt mer dynamisk enn Stortinget - vi holdt bare på i 8 år for lenge.

Og det er jo alltid en trøst.

(Tittelen? Vel, blindtarmen er en slik sak som henger igjen i kroppen uten at man egentlig vet hvorfor den er der - en rest etter tidligere tiders funksjonalitet, skjønt jeg har hørt at den muligens er en lagringsplass for visse typer bakterier som kroppen bare trenger i sjeldne tilfelle. Omtrent som tepperestene som lagres i Lagtingets presselosje. Man vet jo aldri når man kan få bruk for ting.....)

Innlegg av Espen under Humor. Hele innlegget: Institusjonelle blindtarmer | Kommentarer (3) | TrackBacks (0)

April 16, 2009

Hvordan gjøre offentlige websider finnbare

(Noe som, naturligvis, forutsetter at de som publiserer disse sidene faktisk ønsker å bli funnet): Vanessa Fox har meget praktiske råd for å gjøre offentlige websider finnbare gjennom ganske enkle tiltak. Det slår meg at sidene også blir lettere å vedlikeholde hvis man følger disse rådene.

Men hvorfor er det viktig å øke offentlig finnbarhet? Svaret er at der offentlige portaler ikke fungerer, kan man finne ting raskt og effektivt med søketeknologi. Og det er mye lettere å be departementer og kommuner å gjøre sine sider søkbare enn å slite med å få dem til å bli enige om å innordne seg i et eller annet hierarki - for ikke å snakke om å innordne seg en bestemt design.

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Hvordan gjøre offentlige websider finnbare | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 9, 2009

Ditt synlige ansikt

Nok en liten spalte i e24: Ta kontroll over ditt nett-image.

Dette er jo noe man egentlig burde skrive mye mer om (og det har jeg forsåvidt gjort her) men egentlig er det vel mest sunn fornuft – både hva man skal og hva man ikke skal publisere. Noe enhver blogger vet av erfaring og forhåpentligvis instinkt.

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: Ditt synlige ansikt | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 6, 2009

X må inn i skolen!

Ingar, eldstedatterens tidligere historielærer, har en ikke ueffen blogg hvor han i dag bruker endringer i engelsk skoles historiepensum til å ta et oppgjør med allverdens pedokraters (fantastisk ord!) behov for å gi skolen ansvaret for absolutt alt:

Om det er rusproblemer, incest, rasisme, trafikkulykker, spilleavhengighet, båtføreopplæring, overvekt, mobbing, spiseforstyrrelser, seksuelle overgrep, vold mot kvinner, HIV/Aids, konfliktløsning, mangel på søvn, mangel på mosjon, mangel på frokost, mangel på frukt, mangel på en hobby, mangel på farsrollemodeller, mangel på venner, tobakksforebygging, ensomhet, nettvett, islam, meditasjon, yoga, skismøring, sykkelferdigheter, integrering, tannstell, diskriminering, homofili, entreprenørskap, medisinering, resirkulering, kroppsfiksering, dyrehold - ja hva det enn skulle være, så er alltid universalsvaret: "Dette må inn i skolen!".

Og dermed blir det ikke plass til den grunnkunnskapen som burde danne fundamentet for, ja, nettopp, håndtering av disse problemene. Som til forveksling ligner det å ha et liv.

Anbefales!

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: X må inn i skolen! | Kommentarer (5) | TrackBacks (0)

April 5, 2009

Ting går fortere, i følge sosiologene

Ikke bare går verden fortere, i følge sosiologen Hartmut Rosa, men det har den gjort lenge. Politikken er ikke lenger rådende for hva som kommer til å skje i verden, i stedet er det vitenskap, forretningsliv og teknologi som setter premissene.

Bortsett fra når vi får en finanskrise og politikken blir viktig igjen. Vi lever i en pendelverden, ganske enkelt.

Men nå har jeg ikke tid til å blogge mer om dette. Les Benigers briljante The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society hvis du vil ha en virkelig god innføring i vekselvirkningen mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder teknologiens utvikling. Og, for den saks skyld, politikkens.

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Ting går fortere, i følge sosiologene | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mars 31, 2009

Definitivt i kategorien egenreklame...

Vil bare melde at min essaysamling Tversoversk nå er tilgjengelig på Bokkilden.

Det var alt.

Innlegg av Espen under Leselig og uleselig. Hele innlegget: Definitivt i kategorien egenreklame... | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mars 30, 2009

Journalistikk de jour...

Som stolt far må man jo få lov til å peke på eldstedatterens intervju i Journalisten.no, der hun demonstrerer evne til å skille innhold og kanal, noe enkelte andre aktører i mediebransjen har betydelig større problemer med. Dessuten har den unge damen forstått noe om hva som er viktig - god skriving, ikke hva det er skrevet på. I hennes tilfelle trengte hun ikke skrive søknad om sommerjobb engang...

Jeg hadde tenkt å skrive en kommentar, men Elin Ørjasæter har allerede sagt det meste. Det bør huskes at i papiraviser har fagforeninger betydelig mer makt - eller rettere sagt, i gamle dager opererte papiraviser i markeder der enkelte grupper, f.eks. Grafisk Klubb, hadde mer makt... Siden nyheter nå kommer fra hele verden, er den makten borte. Da vinner de som skriver best...ikke de som tilfeldigvis sitter på startknappen på trykkeriet.

Selv har jeg skrevet en rekke kronikker og artikler i både papir- og nettaviser. Den lengste artikkelen jeg har skrevet var for digi.no, som tar mål av seg til å ha en lang artikkel hver uke. Denne artikkelen ville ikke Aftenposten ha - eller rettere sagt, de ville ha den, men da kuttet ned til 7000 tegn, hvilket ikke ville gitt den dybden i diskusjoner og beskrivelser jeg ønsket. Jeg synes dette er en av de bedre artiklene jeg har skrevet også. Men den er jo publisert i en nettavis, så da så...

Egentlig er det ganske morsomt å lese diskusjonen om layout også. Hvis du sammenligner New York Times og VG.no, har New York Times en mye bedre layout. Men VG har (relativt sett) mange ganger så mange lesere (faktisk innpå halvparten, i reelle tall, av hva NYT har.) De henvender seg til forskjellige segmenter og gjør dessuten forskjellige jobber: NYT gir analyse og "bakgrunn for egne meninger" (som Aftenposten slik Aftenposten burde vært) mens vg.no er underholdning som adresserer behovet for å få tiden til å gå når man egentlig burde gjøre noe annet på jobben. Hva som er kvalitetslayout i en slik sammenheng, kan jo diskuteres. VG.no ser i alle fall ikke lik ut hver gang du kommer inn på den.

Det skal bli spennende å se hvordan det går med Schibsted, og med mediebransjen generelt. Men jeg er ikke særlig bekymret for min datters fremtidige karriere...uansett teknologi, kommer hun til å være lenket inn i en kunnskaps- og innholdsproduserende virkelighet som blir mer dynamisk, mer internasjonal, og mer interessant enn noe vi har idag. Så får heller de som ikke klarer å henge med i svingene sørge over det som var.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Journalistikk de jour... | Kommentarer (4) | TrackBacks (0)