« Hvis Hausmania hadde hatt talent og utholdenhet... | Hovedside | Kurs i Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon »
Juli 31, 2010
Norsk grandiositet
En kveld for noen år siden var jeg sammen med endel utenlandske ansatte i Orkla-konsernet, samlet for et kurs. De hadde hørt om en pizzatype som Orkla hadde tjent masse penger på, så dermed hadde de handlet inn en stabel med Grandiosa for å prøve hva dette var for noe. Ansiktene deres etter den første biten var et syn...
Og nå har min gode venn Bill Schiano, professor i informasjonsteknologi ved Bentley med bakgrunn fra dagligvarehandel, fått servert Grandiosa til lunsj, etter å ha blitt fortalt at dette er Norges mest populære matrett og ytret ønske om en prøve. Vi tilberedte den med pinlig nøyaktighet, 13 minutter på rist ved 225 grader. Kommentar etter første bit: "Dette er ikke engang godt til å være denne typen frossenpizza. Det smaker nesten ingenting, men minner om skolematen da jeg var gutt...."
Så der har vi det. Hva i all verden er det med Grandiosa som gjør at folk fortsetter å kjøpe den - og hva i all verden er "pizzakjøtt"? (I følge Wikipedia er det mindre enn 50% kjøtt ("bl.a 40% storfekjøtt, vann, soyaprotein, krydder og konserveringsmiddel."), og det kjøttet som er der er kun referert til som "storfekjøtt", uten å si noe om hvor på storfeet det kommer fra.) Og dette fikk altså Dagligvareprisen i 2008?
Som Bill sa - det burde gå an å tjene en formue på å selge ferdige mikrobølgbare amerikanske TV-middager (med oppskrift fra 70-tallet) her til lands. Hans forestilling om Norge som et land med ren luft, sunn mat og "clean living" er i alle fall ødelagt...
Skrevet av Espen den Juli 31, 2010 2:54 EM
Kommentarer
Jepp. Godt du ikke har tatt ham med på en lengre kjøretur for å teste nivået på veikroene rundt forbi... ;-)
Skrevet av: Eirik den Juli 31, 2010 3:11 EM
Stemmer at den smaker heller jævlig, og at du har en ettersmak i munnen i flere uker etterpå, men slenger du på litt sterk pepperoni og tabasco så blir pizzaen ganske bra...
Understreker ganske.
Trond
Skrevet av: TH den Juli 31, 2010 3:11 EM
Grandiosa er som med øl, røyk og kaffe. Det er vondt ganske lenge, men tipper man over et visst punkt blir det uunnværlig.
Skrevet av: Kjetil den Juli 31, 2010 4:04 EM
@Trond: Slenger du på litt sterk pepperoni og tabasco smaker det meste ganske bra. Inklusive gårsdagens avis. ;-)
Skrevet av: Eirik den Juli 31, 2010 4:29 EM
> Hva i all verden er det med Grandiosa som gjør at
> folk fortsetter å kjøpe den
Mest sannsynlig er det vel det at den smaker så lite, at den er så nøytral som den er. Det sier jo sitt at det har vært kampanje for å få vekk paprikaen. Nordmenn liker jo ikke mat som smaker noe. Se bare på Norvegia, Tines "cheddar", osv osv
Dette var da også helt bevisst da Grandiosaen i sin tid ble laget. A-magasinet intervjuet hun som lagde oppskriften, og hun sa rett ut at hun hadde skalert ned smaken for at det skulle slå an hjemme.
Og når sant skal sies er jo resultatet fleksibelt, om ikke annet. Hvis du vil ha noe bedre er det jo bare å legge på salami, mer ost, pesto, eller hva du måtte ønske. Mange gjør jo det.
Skrevet av: Lars Marius Garshol den Juli 31, 2010 4:30 EM
Jeg har ikke spist Grandis siden midten av nittitallet, men det som man må huske er at den var først. Jeg husker det var stort med Grandis og cola i helga. Den har fått en helt spesiell plass fordi frossenpizza var noe nytt en gang, og så var den billig. Det var viktig i Norge en gang. Og så har den vel klart å finne den riktige balansen av billig og godt. Det finnes billigere pizzaer, men de smaker enda mer horribelt. Den er praktisk og ujålete. Typisk Norsk, MAO. Men det er viktig å prate skit om den for å vise at man er bedre enn andre, men samtidig er norge et såpass egalitært samfunn at posisjonering ikke er SÅ viktig som i andre land, og dermed er det en stor gruppe som spiser Grandis med stolthet.
Skrevet av: JoddeHaa den Juli 31, 2010 6:16 EM
Jeg har blitt fortalt at Orkla en gang hadde et reklamestunt hvor de delte ut grandiosa før en fotballkamp mellom Norge og Italia - Italienerene visste visst ikke om de skulle le eller gråte, men de ville ikke kalle den pizza.
Skrevet av: Morten den September 17, 2010 12:10 EM