Tversover

« September 2007 | Main | November 2007 »

Oktober 25, 2007

Teknologi for inkompetente pedagoger

Via Eirik kommer denne reportasjen fra Agderposten, om IT-læreren Rudolf Sneek (!) som har laget et program som lar lærere overvåke skjermene til elevene.

Et slikt system har selvfølgelig en verdi hvis læreren kan overta kontrollen over skjermen og vise eleven hva han eller hun skal gjøre, men det er det ikke snakk om her. Neida, her har man et system som fungerer som tvangsmiddel for middelmådige lærere som ikke klarer å få elevene til å følge med.

Vi hadde en diskusjon om dette på BI for noen år siden, da vi skulle ha nytt bygg. Endel av mine kolleger liker ikke at studentene har PC-ene på i klasserommet, skjønt de fleste bruker dem jo til notater. Men noen ønsket seg altså en bryter for å slå av den trådløse Internett-tilgangen - med argumentet at de ikke ville at studentene skulle sitte og leke eller sende e-post. Jeg har mine mistanker om at enkelte ikke liker tanken på at studentene kan etterprøve hva foreleseren sier via Google eller Wikipedia.

Uansett, som jeg sa da og sier nå: Hvis studentene surfer i stedet for å høre på deg, er det ikke et teknisk problem du har.

En annen side, som noen av kommentatorene nevner, er personvernet: Er det tilfeldig at dette utvikles på Sørlandet, hvor man fortsatt kan finne sladrespeil og, som jeg vet av personlig erfaring, ikke kan gå tur i enkelte villastrøk (Vågsbygd) uten å se ansikter dukke opp i mange vinduer?

Legg også merke til og/å feilen i den siste setningen ("Jeg ønsker elevenes oppmerksomhet, og at de ikke skal sitte å chatte") som får stå for Agderpostens regning....

Akk ja. Lurer på om og/å er en del av Kunnskapsløftet. Da/når er det i alle fall ikke.

Posted by Espen at 8:41 EM | Comments (4)

Oktober 23, 2007

IT og ungdommen

Nytt og nyttig møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe:

29. oktober kl. 1700: Hvordan skal IKT-næringen kapre ungdommen?
Liv Freihow, IKT-Norge
IKT-Norge lanserer høsten 2007 en langsiktig kampanje for å få flere unge interessert i studier og jobb innen IT bransjen. Norsk ungdom er verdensmestere på bruk av IT. Målet er å tenne lysten hos disse til å utvikle morgendagens produkter og løsninger. Liv Freihow er prosjektleder i IKT-Norge og presenterer ideer, planer og aktiviteter.

Det blir debatt - bl.a. har Kirsti Kierulf fra Accenture meldt sin ankomst - så hvorfor ikke benytte anledningen til å møte opp for å diskutere et tema både IT-bransjen og nasjonen generelt bør ha all interesse av å bry seg om? Dessuten er det en sjanse til å bli kjent med PFIT og Polyteknisk Forening, et nøytralt møtested for alle som er interessert i teknologi og samfunn. Og mye annet.

Posted by Espen at 3:59 EM

Den vediske tiger

...var opprinnelig tittelen på denne artikkelen om IT-bransjen i India, som jeg nettopp fikk inn i digi.no. Anders Brenna, redaksjonssjef i digi.no, hadde nemlig lest mitt innlegg om at artikler i norske aviser ikke er lange nok, og tilbød meg å skrive så langt jeg ville (men fortsatt kortfattet.)

For mange nordmenn er fremdeles India elefanter, tuk-tuks, og stråhytter. Bildet nedenfor, som viser Microsofts hovedkvarter i Hyderabad, med noen av mine studenter fra Indian School of Business i forgrunnen, samt dette blogginnlegget om Infosys campus i Hyderabad, vil kanskje gjøre noe for å rette opp inntrykket. Dette er ikke et u-land som trenger hjelp, men en investerings- og nyutviklingsmulighet. Av formidable dimensjoner.

Posted by Espen at 9:54 FM

Oktober 20, 2007

Priskrig mot fattigdom

Nytt spalteinnlegg i e24, denne gang om at neste skritt i å gjøre noe med fattigdom i Norge kanskje er et spørsmål om å gjøre det billigere å leve fremfor å øke trygde- og sosialsatser.

Posted by Espen at 5:09 FM | Comments (1)

Oktober 18, 2007

ME-konferanse

Jeg konferanseblogger nå litt fra International Konferanse om Myalgisk Encefalopati (ME), som arrangeres i Oslo idag av Norges ME-forening. (Datter nummer to har denne alvorlige sykdommen, så familien forsøker å holde seg oppdatert.)

Det er interessant - det er langsomt i ferd med å gå opp for helsevesen og almenhet at ME ikke er "jappesyke" med selvfokuserte overachievers som trenger en pause og derfor gjør seg interessante ved å ikke stå opp av sengen om morgenen. Man begynner nå å finne flere og flere klare biologiske forskjeller på ME-pasienter og kontrollgrupper, både hva gjelder strukturelle og kjemiske forandringer i kroppen. Det var oppmuntrende å merke seg at forskningen gjør fremskritt, og at engasjerte politikere (fremst Stortingsrepresentant Laila Dåvøy, KrF, som åpnet konferansen) gjør at det går fremover. (Se her for en generell orientering om sykdommen og her (MS-Word) for en oversikt med referanser.)

(Hva gjelder selve innholdet av konferansen, så tok jeg en masse notater (PDF). De er delvis på norsk, delvis på engelsk, siden foredragene stort sett var på engelsk. Mer informasjon finnes på ME-foreningens hjemmesider.)

Professor Ole Didrik Saugstad, Rikshospitalet, summerte opp med å si at fremdeles er det store deler av helsevesenet som ikke aksepterer ME som en fysisk sykdom (et utgangspunkt jeg finner helt utrolig, gitt hva forskningen har fått frem og egen erfaring som far til en ME-pasient). Han får fortvilte telefoner fra foreldre og pasienter daglig. Han leste opp et brev fra en familie hvis datter ligger på et mørkt rom med store smerter, ute av stand til å stelle seg selv, hvor en av Trygdeetatens rådgivende leger mener det ikke skal gis uføretrygd fordi psykiatrisk behandling ikke er foretatt. Men hvordan skal en person som nesten ikke kan bevege seg komme seg til psykiatrisk behandling? Han avsluttet med å si at en dag skal sannheten om ME fortelles, forhåpentlig om ikke så altfor lenge.

Posted by Espen at 3:35 EM

Wikipedia i skolen

Seth Godin parkerer diskusjonen om Wikipedia i skolen: Å forstå og syntetisere informasjonen er viktig. Å finne den er ikke viktig, siden det nå kan automatiseres. Minner egentlig om et leserinnlegg fra en elev i Aftenposten som hadde brukt 15.000 kroner på PC og utstyr og så ikke fikk lov til å bruke det i klasserommet...

Posted by Espen at 10:00 FM | Comments (5)

Oktober 13, 2007

Høyrehjernet

...er jeg tydeligvis, for for meg spinner denne damen med klokken.

(Jada, i likhet med Tyler Cowen er jeg i tvil om vitenskapligheten i dette. Men det er lørdag ettermiddag.) 

Posted by Espen at 5:31 EM | Comments (5)

Oktober 12, 2007

Mysteriet under vasken

En liten artikkel i Økonomisk Rapport: 

De fleste mennesker aner ikke hvordan ting virker, og bryr seg heller ikke om det. Men manglende kunnskap gir dårlige beslutninger, og manglende nysgjerrighet gir unødvendig teknologifrykt.

Joe Speyer, far til en god venn av meg, var professor i kjemi ved University of Connecticut. Han hadde muntlige opptaksprøver til sine kurs, og var beryktet for å stille overraskende spørsmål, som for eksempel “Hva skjer om du tar en stor bøtte vann og tømmer den i toalettet?” Selv med gode karakterer i både det ene og det andre, var det ikke mange studenter som visste hvordan et toalett virket.

Jeg kom til å tenke på dette toalettspørsmålet da jeg foreleste et kurs i strategi for et par år siden. Studentene hadde fått i oppgave å analysere markedet for blekkskrivere. Alle som har en slik vet at firmaer som Hewlett-Packard, Casio og Lexmark gir bort skriverne nesten gratis for deretter å flå deg på blekkpatronene, omtrent som Gillette gjør med barberhøvler. HP, for eksempel, har i mange år fått mesteparten av overskuddet sitt fra blekkpatroner i plast, noe de ikke snakker særlig høyt om. Jeg ba studentene forsøke å finne ut hva leverandørene kunne gjøre for å beskytte dette lønnsomme markedet.

Da det var tid for å diskutere oppgaven i klassen, åpnet jeg med å spørre: "Hvordan virker en blekkskriver?"

Da ble det stille. Av 130 studenter var det bare 3-4 som hadde tatt seg bryet med å finne ut hvordan en blekkskriver faktisk virker. De ble litt irriterte – dette var jo en forelesning i forretningsledelse, ikke teknologi – så jeg måtte påpeke at det finnes jo et marked for laserskrivere også, og der betaler man en mye høyere pris for selve skriveren, men relativt mindre for blekkpulveret. Hvorfor denne to forskjellige forretningsmodellene?

Svaret ligger i teknologien: Blekkskrivere spytter oppvarmet blekk på papir gjennom bittesmå hull. Hvert hull er adresserbart og kontrollert av en liten mikrochip, og det finnes ingen bevegelige deler, og dermed kan man miniatyrisere teknologien, produsere den billig, samtidig som blekkpatronen blir vanskelig å kopiere og lar seg patentbeskytte.

Laserskriveren, på den annen side, har en roterende, lysfølsom rull inne i selve skriveren. På denne rullen ”skrives” det som skal skrives med en laserstråle, deretter plukker rullen opp blekkpulver på de stedene laserstrålen har skrevet. Blekkpulveret overføres til papiret, som varmes opp slik at pulveret smelter inn i papiret, og du har en ferdigskrevet side. Den kompliserte teknologien – den lysfølsomme rullen – sitter i skriveren, mens ”blekkpatronen” i en laserskriver egentlig bare er en plastboks med pulver, nokså lett å kopiere.

Denne tekniske forklaringen er ikke hele bildet, naturligvis. Laserskrivere kjøpes i større grad av bedrifter, som er mindre følsomme for en høy inngangspris og heller ser på driftskostnaden over tid. Det kan finnes også historiske årsaker, siden laserskrivere var svært kostbare til å begynne med og man derfor aldri begynte med en høvel-og-barberblad-modellen. Men det er ikke poenget.

Poenget er at selv uten kunnskap om blekkskriver-markedet er det være lett å forstå markedets dynamikk hvis man forstår hvordan teknologien virker. Markedet er formet av teknologien.

Jeg begynte å lure på hvordan det sto til med studentenes observasjonsevne, så jeg spurte studentene hvorfor det er en S-formet bøy på røret – en vannlås – med vann i i bunnen av toalettet og under vasken. Ca 10 av 130 studenter rakte opp hånden, og av dem var det flere som trodde at vannlåsen var der for å fange opp små verdifulle ting man har mistet, som øredobber. Færre enn 3% av studentene visste den egentlige årsaken til S-kurven.

Jeg regner naturligvis med at denne publikasjons faste lesere ikke trenger en forklaring, men hvis dette skulle dukke opp i et venterom etsteds, så er det altså slik at vannlåsen er der for å hindre dårlig lukt fra kloakksystemet å slå tilbake inn i badet. Vannet i bunnen av toalettet (og i røret under vasken) blokkerer for luftgjennomføring, og byttes ut hver gang man spyler. Hvis du ikke tror meg, forsøk å ta vekk vannet i toalettet, eller dra på sommerferie i noen uker slik at vannet i toalettet fordamper.

I pausen nevnte jeg opptrinnet for en kollega. Han fortalte at han engang hadde undervist om introduksjonen av en ny teknologi, nemlig mikrobølgeovner. Salget gikk tregt til å begynne med, for mange potensielle kunder var redde for at ”strålingen” kunne være skadelig. Studentene fniste av dette, så foreleseren spurte dem hvordan en mikrobølgeovn virker. Ingen av studentene hadde en anelse.

Igjen, jeg regner med at dette er lett match for leseren, men altså: En mikrobølgeovn sender elektromagnetiske bølger inn i mat. Bølgene treffer vannmolekylene i maten, og beveger dem frem og tilbake. Maten blir varm fordi varme nå engang er molekyler i bevegelse. Og mikrobølgene holder seg inne i ovnen fordi den er foret med et metallgitter (et Faraday-bur), og har en bryter som øyeblikkelig skrur av strømmen hvis du åpner døren.)

Og så da? Er det noen vits i å gå rundt og kunne slikt?

Ingen kan huske hvordan all teknologi virker, men jeg er forundret over hvor mange mennesker som ubekymret kan gå gjennom livet ikke bare uten å vite hvorfor bilen deres går forover eller hvordan det blir lyd i radioen. Dette er ikke et problem når livet går som vanlig, men hvis ting endrer seg – noe nytt kommer, noe gammelt går i stykker, da begynner problemene.

Hvis du ikke vet hvordan ting virker, vet du ikke forskjellen på hva som er vanskelig og hva som er umulig. Da kommer det tåpelige strategiske beslutninger. Musikk- og filmbransjen, for eksempel, tror at kopibeskyttelse virker. Enkeltpersoner tror på systemer som kan forutsi aksjemarkedet eller hvordan du skal vinne i Lotto. Godtroende mennesker taper penger på pyramidespill, homøopati, magnet-terapi og annen svindel. Mange lever i frykt for at kraftledninger gir kreft eller at mobiltelefoner er skadelig for annet enn humøret til de som må høre på andres samtaler.

Mange later også til å tro at kunnskapsløshet skaper ansvarsfrihet: Når noe går galt, kan man bare skylde på teknologien. Siden de ikke forstår hvorfor noe virker, men bare hvilke knapper de skal trykke på, halter de gjennom arbeidsdagen styrt av gule klistrelapper og lefsete huskelister, ute av stand til å reagere når noe nytt skjer. Underlig nok er dette sosialt akseptert – det faktum at PCer har vært vanlige i mer enn tyve år og mobiltelefoner i mer enn ti ser ikke ut til å ha gjort det sosialt stigmatiserende å ikke vite hvorfor man gjør hva man gjør.

Dorothy Parker skrev: "Kuren for kjedsomhet er nysgjerrighet. Det finnes ingen kur for nysgjerrighet." For få mennesker lider av nysgjerrighet, og for mange aksepterer verden er som den er, uten å sette spørsmålstegn ved (og, etter hvert lære) hvordan ting egentlig henger sammen.

La meg derfor avslutte med en liten gåte: Når man bruker en drill for å bore et hull i veggen, merker man fort at hvis hullet blir dypt, setter drillen seg lett fast. Hvis drillen er kraftig, kan den begynne å rotere selv – og den som holder i drillen kan også begynne å rotere, som en tegneseriefigur.

Men ute i Nordsjøen drilles det hull flere kilometer ned i sjøbunnen – så hvorfor har vi ikke roterende oljeplattformer?

Posted by Espen at 3:00 EM | Comments (5)

Oktober 11, 2007

Adrenalin og diagnoser

Interessant observasjon fra Reynolds, en ambulansesjåfør i London som blogger aldeles utmerket: Etter å ha fått en smell føler mange mennesker seg OK, fordi adrenalinen surrer rundt i kroppen. Når den effekten gir seg, får man et mer riktig bilde av om personen er dårlig eller ikke.

Kanskje noe å tenke på for de ambulansesjåførene som har forlatt pasienter litt for fort i det siste?

På den annen side, gitt det man finner av rot og forvirring på et sykehus, har vel endel pasienter det best der de er. Etter noen timer på venteværelset kan noen og enhver føle seg nokså utenfor.....

Posted by Espen at 6:21 EM

Oktober 10, 2007

Den nordiske modellen

Svært interessant møte om "den nordiske modellen" i Polyteknisk Forening i går. Jeg måtte dessverre gå etter Tom Colbjørnsens innlegg, og fikk derved ikke med meg diskusjonen, men opptakten var i alle fall interessant.

Det er denne typen møter som gjør det interessant å være med i Polyteknisk Forening. 

Notater herunder, hvis de skulle ha interesse. 

Notater PF fellesmøte om den nordiske modellen.

Økonomiske likhet vs. økonomisk vekst.

Kalle Moene:

• økonomisk likhet - til hvilken pris?
• Omfordeling har alltid vinnere og tapere
• Hva er sammenligningsgrunnlaget - hvem skal vi sammenligne oss med? Ikke opplagt at vår sammenpressede lønnsstruktur ikke er normalen…..
• Hvem tjener og hvem taper på den nordiske modellen?
• "Utbytting av middelklassen": Fordeler inntekten fra midten mot endene, med velferdsordninger og dessuten omfordelinger i favør av kapitaleiere.
• Skal du presse sammen lønnsforskjellene og samtidig ha full sysselsetting, så må profitten opp.
• Både fagbevegelse og arbeidsgiversiden har skapt den nordiske modellen gjennom prøving og feiling, har tjent begge parter - begge har skylden. Arbeidsgiverne kunne ha trukket seg fra sentrale lønnsoppgjør, sier mye men gjør det ikke.
• Samtidig ser man på kapitaleierne som "sparemaskiner" for samfunnet, som reinvesterer i produksjonsmidler.
• Blir kaken mindre når den deles slik? Ikke gitt. Det ser ikke ut til at det er noen sammenheng mellom likhet/ulikhet og verdiskapning.
• Tre bærebjelker:
• Omfattende koordinerte forhandlingsordninger i arbeidsmarkedet
• Sosial forpliktelse: Full sysselsetting er et krav.
• Universelle velferdsordninger, sosialforsikringsordninger
• Disse ordningene passer godt sammen og er komplementære til hverandre:
• Gjensidig likhetsskapende påvirkning mellom en utbygget velferdsstat og en situasjon med små lønnsforskjeller
• Jo mindre spredning i lønn, jo mer generelle velferdsordninger
• Åpen økonomi gir mer generøse velferdsordninger
• Når du sammenpresser lønnen, blir den høyreskjev (de fleste blir rikere), noe som gjør situasjonen politisk stabil
• Hvorfor små forskjeller i arbeidsmarkedet?
• Normer for rettferdighet for forskjellsbehandling brukes, som ikke er så lett å få til i mer desentraliserte ordninger
• Resultat: Skandinavia har den mest sammenpressede lønnsstruktur i verden
• Men: Svært systematiske forskjeller, særlig USA, England og Canada avviker fra den nordiske modellen. Forskjeller 50% høyere i angelsaksiske land, omtrent halvparten så generøse velferdsordninger. Disse tingene henger sammen.
• Andre eksempler:
• Kvinners deltakelse i yrkeslivet støttes av velferdsstaten
• Full sysselsetting og lønnsmoderasjon er et gavebytte
• Lav ledighet gir varige jobber, som gir mer varige motivasjonsordninger, som er billigere enn de ville vært under et mindre stabilt system. Dette gir større kake å dele på.
• Åpenhet mot verdensøkonomien og støtte til velferdsstaten, fordi man er villig til å konkurrere på verdensmarkedet fordi man er beskyttet mot svingninger
• Små lønnsforskjeller gir innovasjon fordi høyproduktive bedrifter slipper å betaler mer enn de ville gjort i et mer variabelt system.
• Utfordringer til disse ordningene?
• Ikke globalisering, det er en overdrivelse. Frihandel er ikke problemet, heller ikke fri kapitalbevegelse. Heller ikke fri migrasjon av arbeidskraft, skjønt man vet ikke noe om hvor mye migrasjon man kan tåle før man må slakke på dette.
• Hovedproblemet dreier seg om mer sosiale ting: Middelklassen vokser gjennom utdanningspolitikken, dermed havner de fleste i den klassen som holdes tilbake i solidaritetens navn. Samtidig blir "sparemaskinen", dvs. kapitaleierne, mye dyrere. De er mer villige til å vise frem at de er rike. Vi har begynt å få en mer ideologisert debatt rundt dette.

Jon Hippe:

• Hva er betingelsene for kollektiv handling? Vi har høyere skatter enn andre land, det ser ikke ut til at konvergens av skattenivåer skjer. Vi har koordinering og samhandel.
• Finland, Sverige og Norge har håndtert økonomisk globalisering på en god måte, dette går imot teorien om "Eurosklerose", dvs. et rigid arbeidsmarked. Men de har klart seg like bra som USA.
• 25 år siden: Krisen i velferdsstaten. Høyresiden snakket om at dette samfunnet ikke kunne stå imot globalisering, mens venstresiden snakket om "race to the bottom". Sånn ble det ikke. Hvorfor?
• Den norske velferdsmodellen er ikke et sosialistisk eksperiment, men en mekanisme for produktivitet. "Den produktiva rättvisan" Vilje til å satse på investering fremfor personlig forbruk. Den rødgrønne regjeringens satsing på ikke å løse fattigdomsproblemet med kontanter er et eksempel på det.
• En sammenpresset lønnsstruktur skaper kreativ destruksjon - presser ut de dårlige bedriftene.
• Tryggheten ligger i sysselsetting, ikke den enkelte arbeidsplass, som gir omstillingsevne.
• Arbeidslivets strategier muliggjør nasjonale strategier, som pensjonsreformer. (AFP står igjen, men allikevel.)
• Samarbeidsklima innen nordiske bedrifter er ganske spesielt, noe av det som er særlig nordisk og kanskje i noen grad understudert.
• Oppslutningen om samarbeidsløsninger ser ut til å være sterk og økende. Grunnleggende mentalitet at kollektiv handling kan styrke individuell frihet. Oppslutning om velferdsstaten høy, høy samfunnsmessig tillit (sosial kapital).
• I Norge har vi sett en liten oppvåkning om stat versus marked, kollektiv vs. individuelt. Ideen er at velferdsstaten fortrenger oppgaver og friheter i familier og for den enkelte.
• Men: Velferdsstaten har knapt vært angrepet fra det liberale de siste 25 år. Hvis noe, så blir velferdsstaten kritisert fra venstre, selv av konservative politikere. FrP sier ikke lenger at velferdsstaten syr puter under armene til folk, men vil ha flere velferdsordninger. Nesten bare Kristin Clemet som protesterer om en for sterk stat.
• Velferdsstaten er et pragmatisk kompromiss mellom kollektivisme og liberalisme. Kollektiv handling gir individuell vinning.

Kristin Clemet:

• Liberalt perspektiv
• Det borgerlige likhetsprosjektet tar utgangspunktet tar utgangspunkt at alle skal ha grunnleggende rettigheter: Opprør mot spesielle særrettigheter, likhet loven.
• Det er det liberale perspektivets kjerne, og et annet enn det økonomiske perspektivet i den nordiske debatten, som er et resultatslikhetsperspektiv
• Vi er ikke det eneste velferdssamfunn i verden, takket være globalisering, frihandel og demokratisering, takket være kapitalismens evne til å skape en større kake. Frihet gir bedre økonomi, men i 1995 hadde 60% av alle land arbeidsledighetstrygd. Vi er ikke alene.
• Eierskap til modellen: Den passet i Norden fordi de nordiske land er egalitære, små og hadde ikke en kirke eller andre organisasjoner som tok vare på velferden.
• I Nederland går mellom 60% og 90% av alle elevene i friskoler…
• Det finnes andre studier også….en norsk studie så på innvandrernes lønn i USA, som begynner mindre men øker mer enn i Norge. Den egalitære modellen er til hinder for inntektsopphenting for de som er utenfor.
• Det er andre forhold som gir forskjeller: I Danmark er innvandrere integrert, ikke i Sverige. Vi har åpne økonomier, har produktivitetsorienterte fagforeninger som er interessert i vekst og innovasjon. Kanskje det er de liberale reformene på kredittmarkedet, boligmarkedet, mediemarkedet, telekommunikasjon.
• Har denne medaljen en bakside?
• Nesten 800000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor markedet, for lavproduktive arbeidere blir skjøvet ut
• Dårlig skole der mange faller ut selv om vi behandler alle likt
• Funksjonshemmende får ikke hjelp - fordi middelklassen omfordeler til middelklassen?
• Vårt samfunn er lite robust i forhold til innvandrere. Kampen om offerrollen i Norge er veldig hard. I Danmark og Sverige klarer somaliere seg dårlig, men i USA er de velintegrert. Årsaken ligger i samfunnet, et eller annet ved Danmark gjør somaliere sløve, som sovepiller, mens USA er speed.
• Hva er det et samfunn oppmuntrer til, eller innbyr det til passivitet?
• Danmark er verdens rikeste land, der koster det 6 kroner å omfordele en krone….
• Hvordan påvirkes sosialkapitalen, tilliten? Går opp selv om ulikhetene øker, mens i fattige land.
• Velferdsytelsene må ikke være så høye at det lønner seg å stå utenfor, etc.

Tom Colbjørnsen:

• Den nordiske modellens fremtid: Trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og statlig styring?
• Tipper balansen i favør av overdrevent vekt på kontroll?
• Lover, regler og tilsyn
• Rettsligjøring og granskning
• Påstand: trusselen kommer fra mer styring
• Markedet er den mest effektive produksjonsmaskin, faren ligger i privat misbruk, uønskede fordelingseffekter.
• Styring og kontroll: Faren her er redusert nyskapning av frykt for å bryte regler, en byråkratisering av initiativ, fare for vetomakt mot nødvendig omstilling?
• Tipper denne balansen?
• Ja:
• Lover og regler blir svært strenge og detaljerte ved at "worst case" legges til grunn (opsjoner for eksempel)
• Frykt for å bli hengt ut gjør at man får sære regler i næringslivet.
• Offentlige tilsyn blir altfor avviksorienterte
• Rettsliggjøring og granskning: Stadig flere prosesser ut av dialogen og inn i rettssalen
• Formell kontraktsstyring erstatter tillit.
• Granskerne kommer!
  

Posted by Espen at 9:57 EM | Comments (1)

Oktober 6, 2007

Nytt familiemedlem

Det er vel på tide å introdusere familiens nye medlem, Bichon Havanais-valpen Perle:

Hun er ikke stor, men kan i likhet med sin "storesøster" aspirere til tittelen "ølhund":

Hun er en meget blid og livlig liten skapning, selv om hun akkurat på dette bildet minner mest om den lille hunden Ynk i Tove Janssons "Trollvinter".

Kan ikke dy meg - her er et til:

 

Posted by Espen at 3:41 EM | Comments (1)