« Mars 2007 | Main | Mai 2007 »
April 27, 2007
Morten Flate Paulsen om "cooperative learning"
Bra intervju med Morten Flate Paulsen om kombinasjonen av samarbeid og individuelle læreplaner i Education News.
(Via Stephen Downes.)
Posted by Espen at 10:57 FM | Comments (0) | TrackBack
April 26, 2007
Listelitteratur
Det lille og meget intellektuelle forlaget Transit (et datterselskap av Vidarforlaget, drevet av Elisabeth Skjervum Hole og Gunnar Totland) sendte meg Wenche Blombergs Litteraturlisteguiden VADE MECUM (som ikke betyr munnvann, men "lite oppslagsverk"), med bønn om at jeg anbefaler den.
Og selv om denne type informasjon jo er tilgjengelig på nettet i ulike former, er det en fornøyelse å ha en bok å peke til hvis noen lurer på hvordan man skal sette opp disse referanselistene på best mulig måte.
Anbefales, med andre ord.
Posted by Espen at 9:50 FM | Comments (0) | TrackBack
Knut Olav som prisvinner
Knut Olav Åmås har fått den store journalistprisen, og betegner det selv som "overaskende." Jeg er ikke det minste overrasket. Knut Olav våger å trekke inn nye mennesker i debatten - det er jeg selv et eksempel på, han inviterte meg til å skrive - og våger å slippe til upopulære meninger og selv ha dem.
Han får prisen fordi han har fornyet debattsidene i Aftenposten, primært ved å rekruttere nye skribenter fra miljø som vanligvis ikke skriver der. Men jeg synes jo det bør komme frem at han står for en betydelig andel av debatten selv, både hva gjelder kvalitet og kvantitet.
En liten digresjon: Jeg liker The Economist svært godt - ikke bare fordi magasinet gjør grundige reportasjer og alltid er oppdatert, men fordi det har en egen mening og ikke er redd for å ha den. Så kan man være enig eller uenig. Knut Olav har noe av det samme: Glimrende formuleringer, en evne til å fremstille komplekse problemstillinger klart og tydelig, motet til å trekke inn nye krefter og sanere litt i kommetariatet, en egen og tydelig stemme, og teft for aktuelle tema.
Dette var svært velfortjent. Redaksjonen i Tversover gratulerer på det varmeste!
Posted by Espen at 6:44 FM | Comments (1) | TrackBack
April 25, 2007
Hjelpeløs eksamenavvikling
I serien "ting jeg ikke helt fikk skrevet ferdig" kommer her et tenkt innlegg om det tydeligvis nært forestående sammenbrudd i videregående skole som en følge av at elevene skal få bruke alle hjelpemidler. Av og til blir man så sliten....
Lærere uten hjelpemidler
Espen Andersen, april 2007
Alle hjelpemidler skal tillates til eksamen i videregående skole, og lærere protesterer med uttalelser om at "vi trodde det var kunnskap som skulle testes med Kunnskapsløftet." Til overmål skal eksamensformen virke sosialt stratifiserende fordi barn med ressurssterke foreldre kan få hjelp til å strukturere informasjonen. Som om ikke det gjelder enhver form for eksaminering.
Jeg tok min første eksamen med bruk av PC høsten 1990, altså for 16,5 år siden. De siste ti årene har alle eksamener jeg har arrangert vært med alle hjelpemidler (inklusive PC). Ikke bare er denne måten å eksaminere på lettere, rent operasjonelt, men den er mer meningsfull rent pedagogisk. Man bør huske at kunnskapsarbeid ikke lenger dreier seg om å huske et avgrenset stykke pensum. Kunnskap, i form av faktaopplysninger, er nå fritt tilgjengelig elektronisk. Evaluering bør da teste elevenes evne til å forstå problemstillinger og bruke kunnskap på dem. Man kan selvfølgelig ikke bruke de samme spørsmål som man har gjort før, men må lage nye oppgaver som tvinger eleven ikke bare til å finne relevant kunnskap, men også til å tolke den og fremstille sine konklusjoner i en språkdrakt og med en argumentasjonsteknikk som virkelig får vist hva de er gode for.
Bekymringen for en del lærere er naturligvis at de ikke lenger kan gjenbruke eksamensbesvarelser fra tidligere år eller spørre etter enkle ting fra pensum. Da kan nemlig elevene finne svarene på Internett eller lese seg til fakta i subversiell litteratur som Wikipedia. Denne innstillingen minner meg om leger som klager over kunnskapsrike pasienter, som dukker opp med tykke utskriftbunker fra Internett, kan mer om sin sykdom enn legen, og ikke viser den fornødne ydmykhet overfor autoriteter.
Den unge mann eller kvinne som sier at de blåser i pensum og skal sette seg til for å lese på Wikipedia i stedet, har ganske enkelt forstått hva kunnskapssamfunnet handler om. Så gjenstår det å se om de kan formidle og tolke den kunnskapen på en måte som læreren kan forstå og sette pris på. Jeg er ikke optimistisk, på lærernes vegne.
Hva gjelder problemet med at elever finner svarene på Internett eller laster ned ferdig skrevne stiler, så er løsningen enkel: Internett. Hvis man finner velformulerte setninger man lurer på om elevene har skrevet selv, last dem inn i Google eller et annet spørreprogram (sesam.no for norske tekster) og man får øyeblikkelig rede på hvor de er kopiert fra. Deretter stryker man eleven - ikke nedsatt karakter, men øyeblikkelig stryk - for plagiat. Hvis dette er kjent på forhånd, vil de fleste elever forstå at det er enklere (og sikrere) å skrive teksten selv enn å risikere sin eksamen med klipp-og-lim. (Det finnes også utmerkede automatiserte løsninger som SafeAssignment og Turnitin, men de krever elektronisk innlevering.)
Ny teknologi fordrer nye arbeidsformer. Kunnskap tilgjengelig i nye former krever nye eksamineringsmetoder. Så enkelt er det.
Til lærerne der ute: Slutt med sytingen og bli gode på elektronisk basert kunnskap, søketeknologi, og effektiv bruk av data. Til elevene: Det hjelper ikke å drasse inn masse hjelpemidler hvis du ikke har kunnskaper nok til ikke å trenge dem. En av mine studenter dukket opp på en eksamen med en 80-liters ryggsekk full av bøker og notater. Han gjorde det ikke bedre enn de andre av den grunn, kanskje snarere tvert i mot, siden han trodde svaret lå i bokstabelen heller enn i eget hode.
Edvard Munch sa engang at han ikke fryktet sin tids nye teknologi - fotografiet - så lenge det ikke kunne brukes i himmelen eller helvete. De lærere som frykter Internett, har ganske enkelt ikke forstått hva kunnskap i et kunnskapssamfunn er. Jeg håper ikke de får lov til å sette dagsorden ut fra den oppfatningen.
Posted by Espen at 11:31 FM | Comments (11) | TrackBack
April 21, 2007
Creek Art, Shanghai
Jeg er i Shanghai noen dager, foreleser et kurs på Fudan University (BI har hatt en relasjon med dette universitetet i mange år.) Jeg ble invitert av Simon Yuen og hans kone Lise til deres "lille hobby" her nede, nemlig kunstsenteret Creek Art, som ligger i en gammel fabrikkbygning ved Suzhou-elven. Bygningen er på 7 etasjer, har tidligere vært både melfabrikk og tekstilfabrikk med over 800 medarbeidere. Fabrikken ble nedlagt, og bygningen sto tom en stund inntil Simon og Lise overtok og laget et kunstsenter: To etasjer med utstillinger, en etasje med rom for konserter og danseoppvisninger, og en utmerket restaurant (Creekart Kitchen) på toppen, med utsikt over elven.
Det fascinerende med denne bygningen er at den ligger i en "original" bydel i Shanghai, svært sentralt men allikevel fjernt fra shoppingsentrene og hotellene man ser overalt ellers. Her er det trange bakgater og "ordentlig" Kina. Restauranten var virkelig god - med hovedvekt på italiensk mat - og siden dette stedet har et bra møtelokale, vil jeg herved anbefale det til ethvert firma (norsk eller ikke) som måtte ønske å holde et møte i Shanghai og gjerne vil gjøre noe annet enn ha et møte på et stort, luksuriøst, men akk så anonymt hotell.
Stedet er en opplevelse - anbefales!
Posted by Espen at 5:23 EM | Comments (0) | TrackBack
April 13, 2007
Griser i kortstokken
Litt spaltisteri i e24 igjen: Denne gang om griser i kortstokken. Og andre språkblemmer.Griser i kortstokken
Espen Andersen, april 2007. Publisert i e24.
Et av NRKs ubestridte høydepunkter kom mot slutten av det latterlige 70-tallet. Odd Grythe var programleder på lørdagskvelden og hadde fått inn Barbi Benton, pin-up i Playboy og one-hit wonder syngedame, som gjest i studio. Damen var noe forsinket på grunn av snøvær og kvitret i vei om "the snow storm" hun hadde kjørt gjennom (fra Göteborg eller noe slikt) og hvor glatt veien hadde vært, hvorpå Odd Grythe slo til med "But...did you have pigs in your decks?" Barbi så litt forvirret ut, og svarte "Pardon me, I don't know that expression." Halve Norge krøllet seg i stolene i skamfull latterkrampe, og publikum i salen begynte å rope "Tyres! Tyres!"
Av en eller annen årsak har ikke dette programmet vært sendt i reprise.
Dette ordskifte rant meg i hu da jeg så at Fredrik Skavlan skal slutte som programleder i ”Først og sist”. Hans avgang har avstedkommet en masse kommentarer om fragmenteringen av kulturlivet, at vi ser mindre på TV, og hvor dårlig TV er generelt og spesielt i tilfellet ”lett underholdning på fredagskvelden.”
Denne kritikken glemmer noe vesentlig: "Først og Sist" er det eneste TV-programmet i Norge der en noe celeber utlending kan komme og bli møtt av en programleder og gjester som snakker noenlunde brukbar engelsk. Jeg mener ikke engelsk i betydningen ”korrekt uttalt”, noe som også gjelder Dorthe Skappel, men i betydningen ”med såpass ordforråd og kunnskaper om resten av verden at man kan stille noe annet enn standardspørsmålene.” En velsignelse med Skavlans TV-kvelder er at man får inntrykk av at også gjestene husker at de har vært der og faktisk ført en samtale, neste gang de kommer.
Gudmund Hernes har hevdet i Morgenbladet at norske næringslivsledere er pinlig dårlige i engelsk. Vi nordmenn har alltid skrytt av våre engelskkunnskaper – og vi er bedre stilt enn mange andre land. I Frankrike ble jeg engang intervjuet av en IT-journalist som ikke snakket engelsk. Hvordan dette går an – å skrive om IT uten å forstå engelsk – er hinsides min fatteevne. Men det går tydeligvis greit i Frankrike. Nordmenn greier seg nok til å komme seg til baren, bestille middag og komme frem til et salg eller et kjøp. Men de tror ”eventually” betyr ”eventuelt” og sliter med samtaler om annet enn at i Norge er det kaldt om vinteren og at vi arrangerte OL for noen år siden.
En ting er den finslepne samtale og behovet for nyansering og kulturforståelse i styrer og ledergrupper. De fleste misforståelser lar seg oppklare, særlig fordi to personer som begge har engelsk som fremmedspråk er villige til å oppklare misforståelser og lytte til hverandre. Et mer aktuelt spørsmål går rett og slett på det operative: I dag foregår en massiv flytting av IT-arbeid og IT-støttede tjenester til billige land som India, Filippinene og Malaysia. Dette er lettest å gjøre for bedrifter fra engelsktalende land, fordi omstillingskostnaden blir lavere: Både i USA og India snakker store deler av befolkningen flytende engelsk allerede. Indiske IT-firma jeg har snakket med, sier at jo da, de går til ikke-engelsktalende land også, men ansetter oversetter bare for de viktigste jobbene. En merkostnad på begge sider, med andre ord.
Jeg begynner å lure på om det ikke er slik, i vår globaliserte verden, at det er et konkurransefortrinn å være basert i et engelsktalende land? Kan norske bedrifter kan tape i internasjonal konkurranse fordi det er vanskelig å finne norsktalende indere eller kinesere? Eller klarer vi i stedet å øke produktiviteten ved å automatisere mer, slik vi har gjort hittil?
Ai dånt nåvv, bøtt taim vill sjåvv little æfter little. Ænd vi nåu långer hæv piggs in aur dekks. Nått in de siti ænyvæi.
Tænks for tudæj. Hæv it gudd.
Posted by Espen at 11:28 EM | Comments (0) | TrackBack
April 12, 2007
Stem Bykode!
Følgende e-post datt inn, og den er det en glede å videreformidle:
Kjære høyhus-skeptiker,
Etter press fra www.stoppblokk og andre fikk Oslo et generelt vern mot flere høyblokker. Dessverre gjorde politikerne et unntak i Bjørvika og mange av oss ser med skrekk på hvilke planer og bygg som reiser seg der.
I dag presenterte Aften flere alternativer for utvikling. Et av disse, med navn Bykode, er tegnet av en arkitekt (Arne Sødal) som prøver å gjøre det beste ut av situasjonen ved å senke byggene og tenke tradisjonell kvartalsbebyggelse.
http://oslopuls.no/nyheter/article1730015.ece
Vi anbefaler derfor å stemme på Bykode i avstemningen Aften arrangerer. Du finner den i venstre marg i artikkelen.
For StoppBlokk,
Håkon Wium Lie
http://www.stoppblokk.no
Jeg har stemt for Bykode, som ligger på tett 2. plass etter det skrivebordsdrømmende "Barcode"-forslaget. Gakk hen og gjør ditt for Oslo du også!
Posted by Espen at 9:56 FM | Comments (0) | TrackBack
April 10, 2007
Prokrastinasjonsproduktivitet
Robert Benchley har et morsomt essay (riktignok skrevet i 1949 før 1945, men det tar jo litt tid før man får ting med seg) som beskriver min hverdag nokså presist....
(Via Henry Jenkins via Jill)
Korreksjon: Siden Benchley døde i 1945, bør han jo ha jo ha gjort ferdig essayet for den tid....
Posted by Espen at 2:32 EM | Comments (0) | TrackBack