Tversover

« Februar 2007 | Main | April 2007 »

Mars 31, 2007

Kulturrelativisme og kultur-absoluttister

Glimrende kronikk av Sara Azmeh Rasmussen. Hennes konklusjon...

En sunn og konstruktiv debatt om integrering og utfordringene i det flerkulturelle fellesskapet krever at vi fører debatten på et prinsipielt og saklig spor. Veien mot et humant og fredelig samfunn begynner med å se på alle mennesker som individer med mangfoldige og komplekse identiteter.

Vi må slutte å gi menneskelige offer på kulturvernets alter.

..yter faktisk ikke kronikken rettferdighet, hverken i språk eller innhold. Les hele.

Hadde verden vært rettferdighet og rasjonell, kunne vi nå fortsatt debatten med dette som basis.

Men verden er ikke rettferdig, og ikke rasjonell. Ei heller internasjonale kulturdebatter i små nasjoner.

Posted by Espen at 8:58 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 28, 2007

Nok en runde India-inntrykk

Enda noen flere India-inntrykk, nå er det hjemreise i morgen, så da får det holde:

• Hvis man spiser for kraftig krydret mat, er løsningen å spise eller drikke noe søtt. Har ikke vært nødvendig for mitt vedkommende, men det er jo noe å huske på
• Indisk TV er 25% religiøse programmer (skjeggete guruer og blekfete midt-vesten-amerikanske fundamentalist-kristne), 35% musikkvideoer (eller Bollywood-filmer med så mye sang og dans at man tror de er musikkvideoer), 20% cricket og resten enten nyheter eller amerikanske B-filmer. Samt Nature Channel. Får i alle fall lest og skrevet endel.
• Å leie en taxi fra klokken 1730 til 2300 koster kr. 130. Det er omtrent det som pleier å stå på taksameteret når jeg bestiller en taxi hjem i Oslo.
• Den lokale bankautomaten kan ikke gi ut mer enn ca. 2000 Rupee, som tilsvarer 282 kroner. Men det holder i en uke.
• Skolen males akkurat nå, og malerne drypper masse maling overalt. I stedet for å dekke til gulv og vegger, kommer en hær av folk og skraper vekk malingflekkene etterpå. Det sier vel noe om prisen på ufaglært arbeidskraft heromkring.
• Jeg trodde indisk brød het naan, men det vanligste i syd-India er roti. Forskjellen er at naan stekes i en ovn mens roti stekes som en lefse, gjerne med litt olje. Naan er tørrere, men sunnere. På gode restauranter har man gjerne mange forskjellige sorter, og kelneren blir entusiastisk og kommer trekkende med mye rart hvis man spør.
• A propos gode restauranter: Firdaus på luksushotellet Taj Krishna er svært bra, om enn relativt dyr (260 kr. for full middag med drikke). Men bra.
• Hyderabads favorittrett er Hyderabad biryani, og det beste stedet å spise dette er visstnok restauranten Paradise, som nesten bare lager denne retten. Jeg fikk dessverre ikke gått på denne restauranten, men biryani fikk jeg spist - en slags indisk paella, med ris og kjøtt. Meget godt.
• Det har ikke blitt så mye sight-seeing, bortsett fra en kveldstur til Golkonda-fortet, som har et lysshow med historiefortelling om kvelden, hvor man annet fikk vite litt om grunnleggeren av Hyderabad, Mohammed Quli, en lærd og poetisk anlagt sultan som forelsket seg i en lokal danserinne, grunnla en by utenfor fortet (fordi det var bedre vannforhold) og kalte opp byen etter henne. Verdt å ta med seg.
• Det utdannes 400.000 ingeniører av ulike slag i India hvert år. Nå er dette økt til 500.000, og de ekstra 100.000 kommer ut om ca. 3 år. Det skal bli interessant å se hva som skjer med arbeidsmarkedet - for meg virker det som det fortsatt er rom for vekst.
• Og med det, tid for å forberede morgendagens forelesning og bedriftsbesøk, denne gang til Accenture. Deretter er det flyet hjem, som går klokken ti over ett om natten. Akkja.
  

Posted by Espen at 5:34 EM | Comments (0) | TrackBack

Privatskoler i slummen

Fra Olav Anders Øvrebø fikk jeg en link til en fantastisk artikkel i Atlantic Monthly, som rapporterer at det finnes en rekke privatskoler i slummen i Hyderabad og andre steder, til en pris av 70 øre dagen for hver elev. Dette er om trent 10% av de mange fattige tjener (skjønt, jeg mistenker snittet er noe høyere i byene enn dette.) Men hvorfor sende barna på privatskole når det finnes offentlige skoler? De offentlige fungerer ikke - mange lærere oppfatter jobben som en sinekyre og gidder ikke engang møte opp, mens sterke fagforeninger opprettholder situasjonen. Og de rapporterer til den nasjonale regjeringen, som skulle tilsvare noe sånt som at alle lærere i Norge rapporterte til Brussel.... Internasjonale hjelpeorganisasjoner støtter de korrupte offentlige skolene, så det blir altså opp til de enkelte fattige å finansiere barnas utdanning selv. 60% av skolene er private, men eksisterer i det skjulte.

Nok et eksempel på at u-hjelp bør gis først etter at man har satt seg inn i mottakerlandenes situasjon.... Som Gurcharan Das sier, Indias fattigdom skyldes ikke mangel på naturressurser eller andre eksterne faktorer, men vanskjøtsel.

Heldigvis er byråkratene på retur, gjennomsnittsalderen deres er stigende, og lovende ungdom går nå inn i forretningsliv i stedet for offentlig administrasjon. Men det kommer til å ta mange år ennå. Andelen fattige i India har sunket fra 36% til 26% de siste ti årene, men nominelt er det like mange fattige fordi befolkningen vokser. IT-revolusjon og åpnere handel hjelper, men det må mye mer til....

Posted by Espen at 5:20 EM | Comments (0) | TrackBack

Vitaminimalistisk

På New Zealand har de tydeligvis skikkelig kjemiundervisning.....

I alle fall et tips for naturfaglærere rundt omkring - og legg resultatene inn i en felles wiki for alle skoler og sammenligne produkter. Snakk om forbrukerveiledning!

(Via Boingboing.) 

Posted by Espen at 3:56 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 25, 2007

Mer India

Mer og mer:

• India er forbausende dynastisk til et demokrati å være: Familiene Gandhi og Nehru har fortsatt stor innflytelse, og det samme gjelder på delstatsnivå. Omtrent som USA, med andre ord....
• Jeg klarer ikke helt å venne meg til alle ekteskapsannonsene i Times Indias søndagsbilag. De er sortert under en mengde ulike kategorier, som kaste, yrke, språk, sted, religion og så videre. Litt spesielle kategorier er manglik, HIV-positive, "senior citizens" og "second marriage". Mange annonserer etter brud eller brudgom i eller fra utlandet. Typisk eksempel under kategorien manglik, som tydeligvis har problemer med å bli gift:
  "CANADIAN Citizen handsome high Caste MBA boy Sr. financial analyst 31/5'9'' Manglik looking for very beautiful educated, homely, cultured girl 25-26 years from Status family. Visiting India in April'07 Early marriage. Caste and Region no bar."
  Ryddig, i alle fall. Forøvrig forteller mine kolleger meg at dette er nokså gammeldags og på retur, men det er nå en 3-400 annonser hver søndag, da....
  
• India ble slått ut, ganske tidlig, av verdensmesterskapet i cricket i forigårs, og nasjonen er i sorg. Halmdukker med bilder av spillerne blir brent i gatene og minst to personer døde av hjerteattakk, en her i Hyderabad. Spillerne venter litt med å reise hjem, og debatten går i avisene om dette skyldes korrupsjon eller spillfiksing (mens andre, mer sindige kommentatorer påpeker at Indias lag faktisk har tapt de fleste av sine kamper det siste året, og at de andre lagene ganske enkelt var bedre.)
• Internett gikk ned i 6 timer her for etpar dager siden, og jeg fant ut at min abstinensperiode er ca. 5 minutter. Forbausende hvor irritert man kan bli over ikke å kunne slå opp et ord som "octroi" i Wikipedia. Octroi er forøvrig et stort problem i India: Lastebilsjåfører betaler like mye i octroi over et år som de tjener selv. Her er det heller ikke automatiserte bompengestasjoner, så man må betale både avgiften og en liten påskjønnelse til bomvakten for å komme videre. I det hele tatt er oversentralisert byråkrati og korrupsjon et kjempeproblem og mye av årsaken til Indias fortsatte fattigdom, men et åpnere samfunn og mer utdannelse hjelper.
  
• Det begynner å bli varmt her nå: Ca 35 grader idag, og varmere skal det bli.
• Man ser mye fargerike klær, men de fleste indiske kvinner går nesten ikke i sari lenger, men heller i salwar kameez og dupatta eller ganske enkelt i vestlig fritidstøy. Men de sariene man ser er flotte og fargerike. Fordelen med sarien er at den ser flott ut på alle, ulempen er at man må gå med kortere skritt. Den oppfattes, tror jeg, som et litt gammeldags plagg som brukes mest til fest. (Men alle kvinnene som klipper og vanner gress og planter rundt skolen går i ensfargede dypgrønne sarier.) Menn går enten vestlig kledd (T-skorte eller skjorte, khakibukser, eventuelt med en khurta. Dhoti ser man nesten ikke i byen.)
  
• Jeg har sett skilt som advarer mot det meste, men "Peacock Crossing" var nytt for meg. Parken rundt skolen har mange påfugler, som er nokså ampre og territoriale - så derfor skiltet.
  

Posted by Espen at 8:44 FM | Comments (1) | TrackBack

Mars 24, 2007

Viacom vs Youtube

Dessverre har vi ikke noe tilsvarende the Daily Show med John Stewart i Norge, men her er i alle fall hvordan de håndterer Viacoms søksmål mot Youtube. Tenk om norske opphavsrettsdebatter kunne fått en dose av dette:

(Via O'Reilly Radar.) 

Posted by Espen at 4:34 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 23, 2007

Flere India-inntrykk

Vi fortsetter:

• IBM har nå 50.000 ansatte i India (opp fra 25.000 for to år siden) og har de siste tre årene investert $2 milliarder i India. Frem til 2009 skal de bruke $4 milliarder mer.
• Indias fremste politiske og økonomiske skribent, Gurcharan Das, har en utmerket blogg og har skrevet en aldeles utmerket bok, India Unbound, som jeg har begynt på og som ser ut til å være en glimrende fremstilling av Indias økonomiske historie fra 1947 til i dag. Han var sjef for Procter & Gamble i India og også for store deler av resten av verden da han trakk seg tilbake som 50-åring for å skrive. Snakk om å ha autoritet...
  
• Det selges 6,5 millioner PCer i India i året.
• Studenter her er som studenter i Kina, Littauen, USA og Norge. Noen fleiper, noe er overseriøse, alle de sosiale mekanismene man har blitt vant til virker. Men de er godt forberedt.
• Jeg går meg litt vill i valutaen her. 1 Rp (rupee) er 14.1 øre, og det er greit nok. Men 100.000 rupee kalles 1 lakh og er ca. 1.400 kroner. 1 million Rp kalles ikke noe spesielt, men 10 millioner Rp. kalles 1 Crore (ca. 1,4 mNOK). Så IBM skal altså investere 17.414 Crore de neste to årene. (Dette skyldes det indiske tallsystem, som grupperer nuller to og to i stedet for tre og tre som vi gjør.)
  
• Hyderabad har en kunstig innsjø med en Buddhastatue på en liten øy i midten. Innsjøen er livsfarlig å bade i på grunn av forurensing og Buddhismen forsvant fra dette området på 1200-tallet, men den er flott å se på.
• Indisk trafikk er akkurat like pulsdrivende å være i som å se fra oven. Reglene er ganske enkle: Blås i filer, blinklys og slå inn sidespeilene. Se kun fremover, og stol på at folk tuter hvis de ikke vil slippe deg inn. Tut hvis du skal forbi. Se opp for vannbøfler, kameler og trebarnsfamilier på motorsykkel. I følge en indisk kollega med mange år i USA er det egentlig ganske avslappende - ting flyter nokså greit, inntil det blir en kollisjon, hvorpå omkringstående tilskuere banker opp sjåføren (det er derfor det ikke er lurt å kjøre selv).
• På indiske restauranter kommer kelneren rundt bordet og serverer en liten smakebit av alle forrettene som er bestilt til alle som vil ha. Det blir mye spennende mat på den måten.

Posted by Espen at 6:00 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 22, 2007

Matematisk byskilt

Hmmmmmm...... Hva gjør man ikke for å få litt større tall?

(Via O'Reilly Radar. En god liten artikkel der også.) 

Posted by Espen at 7:23 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 21, 2007

Ironi, kamerater...

LOs informasjonssjef Øyvind T. Hansen lurer på hva Frp egentlig vil med sin søknad om 200.000 i valgkampsstøtte fra LO.

Hint, hr. informasjonssjef: Dette kalles på nynorsk et "stunt" og hensikten er å få pressedekning. Besvares med en vittig kommentar eller et tilsvarende stunt (f.eks. å be om plass i Frps sentralstyre, om noe slikt finnes.) Du har vunnet hvis du, og ikke Siv Jensen, er i avisen.

Akk ja, disse politiske debattene....

Posted by Espen at 8:15 FM | Comments (0) | TrackBack

Matematikk i business

Fast Company har en bra artikkel om hvordan matematikk blir stadig viktigere for å løse vanskelige problem for store bedrifter. Glimrende.

Posted by Espen at 7:40 FM | Comments (0) | TrackBack

Betaling over Internett i Norge

En BI-kollega har skrevet en bok som han kunne tenke seg å selge over Internett, og spurte meg om jeg kjente til noen "betalingsterminaler". Mitt svar var at det enkleste (litt avhengig av hvor mye man selger, naturligvis) antakelig er å legge ved en bankgiro når man sender den ut (det er det Fru Andersen gjør på sin web-butikk, og hva Haugenbok gjør).

Hadde dette vært USA, ville jeg svart at eBay og/eller Amazon har ypperlige tjenester, samt at PayPal er tingen for betaling. Jeg vet at Mamut har noen løsninger, men synes de binder opp utseendet på websiden for mye (nå har jeg ikke sett på hva de har på en stund, forøvrig).

Men spørsmålet gjenstår: Hvis man skal selge noe over Internett, som f.eks. en bok eller diverse små gjenstander, hva er den letteste måte å sette opp en liten nettbutikk på? Forutsetter at man har kunnskaper nok til å lage sin egen webside, men ikke tid eller interesse for noe særlig koding.

Forslag mottas med takk! (og hvis ikke dette finnes, burde det jo være et interessant forretningsområde for Skandiabanken eller for den saks skyld en hvilken som helst annen finansinstitusjon. Eller kanskje Haugenbok?)

Posted by Espen at 3:21 FM | Comments (2) | TrackBack

Mars 19, 2007

Kjappe inntrykk fra India

Noen kjappe inntrykk fra India:

• Det er helt utrolig hvor mange mennesker det er plass til i en tuktuk (eller auto rickshaw som de kalles her). Ifølge en indisk kollega er det ikke tillatt med fler enn 4 voksne eller 8 barn, men politiet tillater som regel mer. Jeg har sett noen med minst 12 i.
• IT-bransjen her nede vokser så man kan nesten se det - 30-40% vekst i året. Infosys (et av de største og mest lønnsomme indiske firmaene) mottar 1,65 millioner søknader hvert år, og ansetter 1 av 65. Kvaliteten er ekstremt bra - hvis man tar som forutsetning at talent er jevnt fordelt i alle folkeslag (og det er det jo all grunn til å tro) kommer vi kunnskapsarbeidere der oppe i det bortskjemte nord til å få mange nye konkurrenter (og kolleger). Og bare så det er sagt, LO: Dette er ikke "sosial dumping". Infosys har en campus her som får Telenors hovedkvarter på Fornebu til å virke spartansk.
  
• India er, i motsetning til Kina, et åpent, sekulært, rotete men livlig demokrati. Det finnes korrupsjon, mye rare reguleringer, maktdynastier og et stort skisme mellom by og land. Men i motsetning til Kina snakker man om det, i aviser og møterom. Jeg har hatt livlige diskusjoner om indisk delstatspolitikk med forretningsfolk og byråkrater - og indiske aviser bobler over av indignasjon og gravende journalistikk. Herlig!
• Studentene her i går'n sover ikke i timen, nei.
• Prisnivået er pinlig lavt og det er folk som står til tjeneste på alle kanter, noe en nordbo har litt problemer med.
• Indere er gale etter cricket. I går tapte India for Bangla Desh (det er verdensmesterskap på Jamaica akkurat nå) og flere av de kjente spillerne har opplevd angrep på husene sine. Men det er minst like ille i Pakistan - de ble overraskende slått ut av Irland i går, noe deres trener tok sin død av. (Oppdatering: Det ser ut til at han ble myrdet.) Jeg har blitt fortalt at under den årlige India-Pakistan kampen står begge land stille, og mer enn en milliard mennesker sitter klistret til TV-skjermene. (Cricket-kamper varer lenge, forøvrig. Og jeg forstår ikke stort av hva som foregår.)
  
• Indisk mat er god - Hyderabad er kjent som et kulinarisk senter. Nå lærer jeg nok til å kunne gå på indisk resturant i Oslo og kunne navigere menyen sånn nogenlunde. Og mine barn bør være stolt av meg - det går stort sett i vegetarisk. Hinduer spiser som regel ikke kjøtt, og derfor må man bestille kjøtt ved egen disk i kantinen. På restauranter har menyene har egne avsnitt for ikke-vegetarisk mat.
• Et problem med matforsyningen er mangel på transportmidler og kjølelager: Mellom 40 og 50% av matvarer blir ødelagt under transport eller før de blir transportert. Dette er et problem rundt byene, som vokser, og derfor blir transportveiene lenger.
  
• A propos religion: Hyderabad-området er en smeltedigel av religioner: Hindu, islam, sikh, kristendom og en hel del mer lokalt. I fredelig sameksistens gjennom århundrer.
• Jeg har etterhvert skjønt at India er en samling stater, og at forskjellen fra landsdel til landsdel er stor. Eller som en indisk kollega sa: "Every 100 km, the culture changes." For eksempel har alle sekretærene fri idag, fordi det er nyttårsaften for folkegruppen Telugu (81 millioner), som dominerer Andhra Pradesh. Fridagen skulle egentlig vært i går, men ble overraskende flyttet til mandag etter en avstemning i delstatsforsamlingen for to uker siden, noe som gjør planlegging litt vanskelig. (Slike overraskende vedtak er visstnok ikke helt uvanlig i India.)
  
• Skolen jeg er ved har bygningsmasse omtrent dobbelt så stor som BIs "palass" i Oslo - og 420 heltidsstudenter. Kontoret mitt er dobbelt så stort som på BI, og jeg har sekretær og en meget dyktig doktorgradsstudent som undervisningsassistent (hun står blant annet for eksamenssensuren). Nyter det så lenge det varer.
• A propos det, kanskje jeg skal rekruttere mine vitenskaplige assistenter her nede? En tanke kunne være å starte et oppdragsforskningsfirma med indiske forskere. Kvaliteten er det ingenting å si på, og siden en god årslønn her nede (for en programmerer av god kvalitet ca. $6000 i året, men prisene går opp med 12-15% hvert år) er omtrent en sjettedel av hva den er i Norge burde i alle fall økonomien være i orden. Virkelig noe å tenke på.
• Indere er utrolig vennlige og åpne, snakker flytende engelsk (om enn med til tider kraftig aksent som det kan være vanskelig å forstå) og er vanskelige ikke å like.
  
• Hele døgnet igjennom hører man dumpe drønn som får vinduene til å riste. Det skyldes byggevirksomhet - det bygges overalt, og rundt Hyderabad er det mange store kampestener som sprenges i småbiter. Dette er etterhvert blitt et problem, og mange mener at disse fjellformasjonene er i ferd med å bygges ned.

Nok om det. Tid for å forberede morgendagens forelesninger.

Posted by Espen at 6:25 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 18, 2007

Torsdagsfestende studenter

Studenter fester på torsdager og dukker ikke opp på forelesning på fredager. Og foreleseren har 30 studenter av 170 på forelesning....

Kjære kolleger: Dette kan dere gjøre noe med hvis dere faktisk bryr dere om forelesninger og tar litt ledelsen, i stedet for å akseptere situasjonen. Her er oppskriften:

• pliktig oppmøte i alle forelesninger
• 40% av karakteren basert på deltakelse i diskusjonen
• forutsett at alle artikler er lest på forhånd, og diskuter derfra
• stryk alle studenter som ikke fyller disse kravene

Kan ikke ha denslags, sier du? Jeg har gjort det med 160 studenter, måtte riktignok dele dem i to grupper, men vanskelig er det ikke. Krever bare litt forberedelse, samt at en foreleser tar hele kurset og dermed får oversikten. Men OK, hva skal man gjøre hvis man er bundet til en forelesende form? Her er løsningen:

• hold så interessante forelesninger at studentene møter opp fordi de vil
• og hvis ikke dette er nok (og det er det ikke), fortell studentene på første forelesning at pensum er a) litteraturlisten, b) utdelte og diskuterte artikler og annet materiale, og c) alt du kommer til å finne på å si i forelesning. Sørg, med andre ord, for at det ikke er mulig å bestå kurset uten å ha vært i nesten alle forelesninger.
• Når studentene dukker opp på siste forelesning for å høre om hva som kommer til å være på eksamen, så svarer du ikke på det - for i den grad du har svart på det, har du gjort det i nest siste forelesning.
• Og for all del: Ikke bruk forelesningene til å gjennomgå litteraturen. Den skal de ha lest på forhånd. Bruk forelesningene til eksempler, utdyping, og å trekke linjer mellom de ulike delene av pensum.
• Ikke bruk forelesningen til å lufte dine egen forskningsprosjekter eller standard presentasjoner. Det har man seminarer til.
  

Gjør dette i et par år, og ryktet går foran deg. Ta ansvar for hele kurset, behandle studenter som produkt, ikke kunder (de har betalt for en utdannelse, ikke for en grad), og nekt å forholde deg til studenter som ikke jobber.

Høyere utdanning er ikke enhetsskolen, hvor man skal forsøke å få alle igjennom. Hvis målet er å få alle igjennom, snakker vi ikke lenger om høyere utdanning. Enkelt og greit.

Dette er ikke så vanskelig..... 

Oppdatering 19.3: Livlig diskusjon over hos Iskwew.

Posted by Espen at 1:12 EM | Comments (9) | TrackBack

Bare en bil

Fru Andersen var - helt uforskyldt - innblandet i en kjedekollisjon på E18 heromdagen, og resultatet er at bilen vår (eller i alle fall den av bilene våre vi kan stole på) sannsynligvis blir vraket. Den er 12 år gammel, en Dodge Grand Caravan AWD med varierende antall seter og en ganske fin farge - teal. Vi har aldri blitt enige om en norsk oversettelse: Jeg sier "den grønne bilen" og resten av familien kaller den "den blå".

Uansett, da vi satt på verkstedet og pustet ut, takknemlige for at Fruen og Hunden ikke var skadet, sa kundemottakeren på verkstedet at det viktigste var jo at det gikk bra. En bil er jo bare litt blikk, sa han. Det har han jo rett i, og biler skal gå i stykker for å redde liv.

Men Dodge'n var nok mer enn det for oss. For minstemann i familien har den vært BILEN i hele hennes bevisste liv: Scene for mange ferier og familiens første transportmiddel i alle situasjoner (vi har en rød, etterhvert rustfarget Golf også, men den har vi ikke noe emosjonelt forhold til.) Dodge'n har tatt oss til Florida, Canada, England, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike og Sveits. Den har gjort kort prosess med glatte veier og bratte snøbakker, har dratt båt til Sørlandet, tilhenger til fjells, flyttelass rundt omkring i Oslo-området. I en oppryddingsperiode hadde den vært så mange ganger på gjenbruksstasjonen på Brobekk at mannen i vakta bare vinket meg igjennom og ikke gadd fortelle meg hvor ting skulle legges.

Både finansiering og innkjøpsprosess var spesiell. Vi bodde i USA, var en fattig studentfamilie, men så fikk jeg jobb og det var tid for barn nummer tre. Fru Andersen kontaktet konsulatet i New York for å avklare hva norsk helsevesen hadde å tilby. Der fikk hun en gledelig melding: Saksbehandler på konsulatet fant ut at vi hadde fem års barnetrygd til gode. Barnetrygden hadde blitt stoppet da vi dro fra Norge, men det viste seg å være feil (vi dro for å studere, ikke arbeide), og dermed hadde vi budsjett til innkjøp av fin bil (og dessuten sjansen til å ta den med hjem avgiftsfritt.) Vi vurderte og kikket på mye rart - kombinasjonen flerbruksbil og firehjulstrekk er ikke så lett å finne i Massachussetts - men til slutt fant vi altså vidunderet. Nå var det tid for innkjøp.

Far i huset hadde lest forhandlingsteori og visste at det ikke var om å gjøre å få lavest mulig pris, men en pris man kunne leve med. Han bestemte seg for et prisleie han var fornøyd med, og så forberedte han seg ved å lage et regneark med alt som fantes av ekstrautstyr, hva det kostet, hva forhandlerens innkjøpspris var (slikt blir publisert i USA), og tok med seg sin laptop til forhandleren. Med til forhandler var også en norsktalende venn hvis rolle var å ikke kunne engelsk, men som far måtte snu seg og diskutere med hver gang selgeren foreslo en ny pris eller ville inkludere noe utstyr. Vi visste at det var litt vanskelig å få solgt akkurat den bilen, siden ikke mange ville ha firehjulstrekk.

Det virket over all forventning. Den norsktalende medspilleren satt og så sur ut og virket misfornøyd med alt selgeren og jeg foreslo, og jeg kikket stadig ned i regnearket og justerte litt hver gang selgeren sa noe. Selgeren svettet og ga oss til slutt en pris betraktelig under det vi hadde håpet - men ville ha en kopi av regnearket, for vi hadde bedre beslutningsstøtte enn han hadde.....

Og nå har vi altså mistet vår pålitelige transport, og må kjøpe en ny bil vi ikke ønsker å kjøpe. Siden bilen ikke selges i Norge, mener forsikringsselskapet vi skal forholde oss til markedsverdien av noe nogenlunde tilsvarende. Så hvis noen kjenner til en bil med firehjulstrekk, sterk nok motor og nok tyngde til å dra en båthenger, god bagasjeplass (vi trenger ikke lenger syv seter, det holder med fem) og som er relativt pålitelig (siden Dodgen er rammebygget, holder den i evigheter sålenge man passer på lakken) så er jeg lutter øre. Hittil har vi ikke klart å finne noe som helst som ikke koster minst det dobbelte av hva selskapet er villig til å gi. Og jeg trodde man skulle holdes skadesløs etter en uforskyldt ulykke....

I mellomtiden sørger vi litt over bilen vår. Det var ikke "bare en bil"...

Posted by Espen at 11:00 FM | Comments (5) | TrackBack

Mars 17, 2007

Cisco kjøper Webex

Tim O'Reilly har en god analyse av hvorfor Cisco har kjøpt Webex, et webkonferansefirma. Jeg er enig i hans poeng om at også utstyrsleverandører som Cisco etterhvert vil gå mot en servicemodell, men problemet er at Cisco - som tradisjonelt har kjøpt masse bedrifter - ikke pleier å kjøpe bedrifter for å skaffe seg markedsadgang, men for teknologi. Det typiske Cisco-oppkjøp er en teknologibedrift med 10 mennesker i utviklingsavdelingen og et ferdigutviklet produkt bygget rundt en ny teknologi, som Cisco kjøper, standarditilpasser og lar bli del av sin produktportefølje. Integrasjonen skjer ved at teknologene blir innlemmet i Cisco (med masse akskjer) og at de fleste andre forsvinner. Webex har bra teknologi, men ikke mer enn hva Cisco kan lage selv hvis det skulle være nødvendig (f.eks. ved å gjøre i hardware hva Webex gjør med software).

Har dette noen konsekvenser for norske firma innen samme bransjer, som Tandberg eller Netconnect? Ikke på kort sikt, men hvis Cisco produktifiserer og standardiserer webkonferansetjenester over spesialhardware, får de en utfordring både på utstyrs- og tjenestesiden.

Men det vil ta tid. Har litt følelsen av at Ciscos kjøp av Webex er som eBays kjøp av Skype: Noe uklart, med post-hoc rasjonalisering heller enn klare synergier eller fremtidige strategier.

Posted by Espen at 7:50 FM | Comments (0) | TrackBack

Lang vei til Kina

Hvor kommer man hen hvis man graver seg rett ned fra Oslo, tvers gjennom jordenkloden og ut på den andre siden? Ikke til Kina i alle fall, men i stedet litt øst og sør for New Zealand.

Alt på denne festlige websiden, som sikkert vil være nyttig for geografilærere.... 

(Via Erik Stattin).

Posted by Espen at 7:31 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 15, 2007

Hyderabads IT-arkitektur

Hyderabad er Indias nest største IT-by, med mange store firma, vestlige og indiske, som bygger store kontorbygg (eller, rettere sagt, leaser store kontorbygg fra staten Andra Pradesh) midt mellom fattige teltbyer og tradisjonelle, nedslitte indiske hus. Aktiviteten er stort sett samlet i et område kalt HITEC City, Det er en klisje å si at i India er kontrastene slående, men det er de altså. Og i Hyderabad ser man det nye India vokse frem, med rekordfart.

Det hele startet med at delstatsregjeringen bygget denne bygningen, Cyber Towers, midt ute på en slette.

 

I denne bygningen har mange av de store firmaene, som Microsoft, startet sin virksomhet, og etterhvert ekspandert til egne bygninger. Den neste bygningen, kalt Cyber Gateway, var enda større og bygge som en tunnel med en stor åpen plass i midten:

 

Navnet "Gateway" var meget riktig - her begynte firma som Dell, General Electric og andre, før de bygget seg egne bygninger i nabolaget. Et eksempel på egne bygninger er Hyderabad-avdelingen av Tata Consultancy Services, Indias største IT-konsulentfirma.

 

Man får litt Las Vegas-følelse, både fordi dette er store bygninger med original arkitektur, og fordi alt sammen ligger ute i et flatt og sandete landskap, med mange store kampestener som brukes som dekorative element for endel av kontorbyggene. Samtidig vrimler området av det tradisjonelle India, med små gule tuktuks, kvinnelige anleggsarbeidere som bygger disse husene med håndmakt, og teltbyer. India har 1.1 milliarder innbyggere, men i forfjor var det kun 52 millioner familier innenfor middelklassen, definert som de som tjener mellom $1800 og $20000 i året. 70% av befolkningen lever på landet, stort sett i små landsbyer.

Førsteinntrykket er i alle fall overveldende. Idag var jeg i møte med den tidligere delstatssekretæren for IT - en mann som står bak mye av det som har skjedd her. Det var meget interessant - mer om dette siden. 

Posted by Espen at 10:29 FM | Comments (1) | TrackBack

Mars 9, 2007

Lærebok-dinosaurene

Gudene skal vite at det ikke er ofte jeg er enig med Øystein Djupedal, men jeg er faktisk helt på hans side når det gjelder støtte til utvikling av digitale læremidler. Dagens system, hvor kommunene presses for store summer som går til å kjøpe tunge lærebøker som snart blir utdatert, er rett og slett ikke veien inn i fremtiden. NFFOs formann Kjell Lars Berge og Aschehoug-direktør William Nygaard spår død og fordervelse for bokbransjen, slik de gjør hver gang det er en forandring. Sist de var ute og spådde om fremtiden, mente de at deregulering av bokmarkedet ville bety kulturens død. Nå selges det flere bøker og utgis flere titler enn noensinne, uten at de funnet det nødvendig å endre standpunkt.

Når Djupedal sier at forlagene ikke har gått i front i utviklingen av digitale læremidler, har han helt rett. Forlagene er, akkurat som plateselskapene, helt opphengt i at de skal ha betalt for hvert enkelt eksemplar av en bok, og forstår ikke at de leverer en tjeneste. Kjell Lars Berge og William Nygaard glemmer at lærebokforfattere og forlag eksisterer fordi de fyller et behov - i dette tilfelle behovet for kvalitetskontrollert lærdom tilpasset alders- og læringsnivå. Hvis man kan fylle dette behovet bedre på en ny måte, har ikke forlag og tradisjonelle lærebokforfattere lenger noe å gjøre. Men de finner nok på noe. Tradisjonelle lærebokforfattere kan skrive pedagogisk og er flinke til å systematisere. Det er meget verdifullt i en elektronisk sammenheng. Forlag kan organisere grupper av forfattere rundt prosjekter, drive markedsføring, og ha språkrøktere og andre spesialister tilgjengelig.

Grunnen til at fylkeskommunene her går foran, er at det er de som betaler for gildet - og at de kanskje er lei av å betale hundrevis av millioner kroner for noe som til syvende og sist er tilgjengelig over nettet allikevel.

William Nygaard burde konsentrere seg om å få Aschehoug over fra det cellulosebaserte til den elektroniske informasjonssamfunnet, slik Schibsted er i ferd med å gjøre det for aviser. Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person - særlig når lærebøker blir en dynamisk tjeneste. Tenk deg lærebokforfatteren som sitter og hele tiden oppdaterer sin lærebok rett på nett, følger med på hvordan elevene bruker den, skriver dypere artikler og finner stoff til de elevene som vil lære mer om noe, interagerer med lærere som kommer med nye ideer til hvordan stoffet kan brukes.

Og her sitter jeg og forsvarer Djupedal og fylkeskommunen.... Det sier noe om hvor langt bak mål forlagsbransjen og forfatterforeningene er.

Posted by Espen at 8:44 FM | Comments (16) | TrackBack

Mars 6, 2007

Standpunkt-varsel

Jeg skal være med på NRK-programmet Standpunkt i kveld. Temaet er skole og disiplin, og utover det er jeg ikke helt sikker på hvor ting kommer til å gå, bortsett fra at det sikkert er like mange løsninger som deltakere.

Oppdatering etter programmet: Slitsomt. Video her. Politikeres evne og vilje til å prate og prate og prate er utrolig. Djupedal bør lære seg forskjellen på "da" og "når" - kunnskapsministeren klarte å si "når jeg var liten"... Jeg bør bli bedre på sound bites. Alle som diskuterer noe som helst om skole i Norge er ritualistisk forpliktet til å si at det finnes mange bra skoler/lærere/elever/ledere/hvadetnåmåttevære før de kan komme til poenget.

Alle snakker om hva de skal ha mer av, ingen snakker om hva de må velge bort for å få mer av det de vil ha mer av.

I mellomtiden forberedes det neste skoleeksperimentet.... Det siste jeg hørte før vi gikk var at nå skal det bli moderne med landskapsbasert skole igjen, hvor alle årsklassene sitter i et stort rom sammen. Ingen forskning støtter dette. Selv gikk jeg flere år som elev i landskap på midten av det latterlige 70-tallet og vet at dette ikke fungerer, og at det ikke kommer til å fungere denne gangen heller. Men politikerne er entusiastiske.

En av deltakerne presterte til og med å si at vi ikke burde snakke om hvor vanskelig det er å være lærer, for da er det ingen som vil bli lærer. Hvis Djupedal legger seg på den linjen, bør Kunnskapsdepartementet skifte navn til Sannhetsdepartementet.

Av og til blir man så sliten.... 

Posted by Espen at 4:45 EM | Comments (1) | TrackBack

Mars 5, 2007

India-ekspedisjonen

Om akkurat en uke reiser jeg til India i tre uker. Jeg skal forelese et kurs i "Global Issues in IT Management" ved Indian School of Business i Hyderabad, sammen med min venn og tidligere kollega Ramiro Montealegre. Jeg gleder meg - både til å forelese ved skolen (som er nokså prestisjetung, startet av Rajat Gupta, tidligere sjef for McKinsey, og med en ny og nokså formidabel campus) og til å bli litt kjent både med India og byen Hyderabad, som er den nest største IT-byen i India (etter Bangalore). Håpet er å lære så mye som mulig om den indiske teknologitjenestebransjen sett fra den andre siden.

En sideeffekt er at jeg kommer til å få greie på (nåja, et datapunkt i alle fall) om indiske studenter faktisk er så skarpe som ryktene sier. Og jeg kommer til å jobbe i en setting med skikkelige fasiliteter for case-undervisning. Det kan nok bli en utfordring rent undervisningsmessig - men også et skikkelig energikick hvis det går bra.

Spennende!

Posted by Espen at 11:54 FM | Comments (1) | TrackBack

De hvite bilene

Fantastisk kronikk av Terje Tvedt i Aftenposten idag, om de 367 gamle M6-ene som Forsvaret ga til Røde Kors, og som man så brukte 100m på for å sende dem til Afrika, der de til stor del var uegnet og nå går til opphugging. Næringslivet fulgte opp med å "adoptere en M6". På mange måter er dette det perfekte nødhjelpsprosjekt: Folk flest (i alle fall den delen av Norges befolkning som har vært i det militære) kjenner til og har vært imponert av Forsvarets trauste og nokså avanserte arbeidshester (uten at man har helt tatt inn over seg hva slags vedlikeholdsregime som har holdt dem gående), hjelpen er konkret og kan modulariseres i passende stykker (1 bil, 50000 kroner), og man dekker et behov alle kan forstå. Jeg husker jeg tenkte dette var smart selv, da jeg så dette bildet.

Men, med ettertankens kranke blekhet, la oss nå se litt: En ny lastebil fra f.eks. Toyota koster ca. en halv million, men det er inklusive avgifter. La oss si at man kunne få den for 350.000. For 100m ville man da fått ca. 200 lastebiler, og hatt 30m til vedlikehold, frakt (donert av Høegh uansett) og lokalt ansatte. Samt spart penger på diesel: En M6 bruker 5 liter drivstoff per mil (men er riktignok ikke kravstor på hva slags drivstoff, motoren er "multifuel" og det gikk historier om folk som hadde sluppet opp for drivstoff og kommet seg ut av trange situasjoner ved å tappe girolje over på tanken.) Den har også nokså beskjeden lastekapasitet i forhold til størrelsen, men er altså terrenggående.

Nå er det helt sikkert minst to sider av denne saken, men den kanskje mest interessante for meg var den lille passusen om at disse bilene drev med transport i konkurranse med de lokale transportforetakene. Dette er noe man sjelden snakker om - at nødhjelp ofte kommer i konflikt med lokale markeder. Den amerikanske satirikeren P. J. O'Rourke reiste engang til Somalia etter en hungerkatastrofe og fant store lagre med ris som ikke kunne transporteres til sultrammede - men transporten av våpen og narkotika foregikk greit. Man endte til slutt opp med å fly ris-sekkene inn med fly og slippe dem ned, men det tok så lang tid at man endte man opp med å slippe ris-sekker ned over bugnende åkre, siden kornhøsten i mellomtiden hadde kommet. Hungersnøden hadde gått over, mange var døde, og det eneste nødhjelpen oppnådde var at de laget overflod av ris i Somalia, noe som igjen gjorde at bøndene ikke fikk solgt kornet sitt, og dermed sto uten inntekter.

Mange som har meninger om uhjelp (og jeg er på ingen måte noen ekspert her) burde lese P.J. O'Rourke. For ikke å snakke om Hans Rosling. Vi tenderer til å gi den hjelpen vi ønsker å gi, i stedet for å gi den hjelpen brukerne trenger. Brukerne kan ikke si nei - "beggars can't be chosers." Og vi glemmer transaksjonskostnader og alternativkostnader, som Ingebrikt Steen Jensen påpekte da han fortalte om tre pappaer med firesifrede timelønner som solgte kakelodd utenfor Mega på Bekkestua og fikk inn kr. 560 på en lørdag formiddag. Eller at vi står i bilkø på Grønmo for å være miljøvennlige.

Men det føles jo så bra. 

(Rent personlig liker jeg denne kronikken fordi den spenner over to sider, hvilket viser at det er mulig å få publisert noe lengre artikler i norske aviser. Hvis de bare er solide og aktuelle nok. Bravo til Terje Tvedt for å beskrive elgen på kjøkkenbordet og starte en nødvendig debatt.)

Posted by Espen at 8:56 FM | Comments (0) | TrackBack

Mars 4, 2007

Hva med å gjøre universitetsansettelser mer fleksible?

Et stort problem i akademia (og, for den saks skyld, mange andre steder) er at når man først har fått en posisjon (gjennom svært hardt arbeid) kreves det ikke stort for å bli sittende. I USA kalles dette "tenure", og fungerer på den måten at akademikere jobber steinhardt tidlig i karrieren for en relativt lav lønn - belønningen er jobbtrygghet etter noen år, når de passerer en komitebedømmelse og deretter blir ansatt for livstid (eller til universitetet går konkurs, noe som faktisk kan skje derover.) Ordningen er ment å sikre professorers uavhengighet - de skal ikke kunne sparkes, fordi at de da kan både forske på kontroversielle tema og trekke sine konklusjoner uten redsel for å miste jobben.

Steven Levitt, en av forfatterne av Freakonomics, mener det er på tide at man slutter med tenure i amerikanske universiteter. Problemet er at etter at folk har fått tenure, så slutter mange (i alle fall på middelmådige universiteter) å produsere, og begynner i stedet å interessere seg for utenomakademiske aktiviteter, enten det nå er konsulentarbeid eller fritid. Man kan få en situasjon omtrent som de reelle arbeidskontraktene øst for Jernteppet for noen år siden: Vi later som vi betaler deg, og du later som du jobber her. Levitt påpeker at tenure-prinsippet ikke fungerer i praksis - den beskyttelse ordningen gir er det rett og slett ikke behov for. (For min egen del vil jeg tilføye at ordningen nok fungerte bedre den gangen kunnskapen utviklet seg litt langsommere enn den gjør nå.)

Levitt foreslår en ordning hvor universiteter avvikler tenure-ordningen, gir folk som har slappet av litt for lenge sjansen til å ta seg inn igjen over en toårsperiode, og deretter begynner å behandle professorer akkurat som andre ansatte i USA (med et relativt svakt stillingsvern.) Som en overgangsordning foreslår han at universitetsansatte bør kunne velge mellom høyere lønn og sterkt stillingsvern - med andre ord, hvis du aksepterer at du kan sparkes, settes du signifikant opp i lønn. Dette vil gjøre det lettere for universiteter å rekruttere faglige innenfor emner som har et attraktivt arbeidsmarked utenfor akademia.

Middelmådighetene eller de som vil slappe av, kan jo bare beholde den eksisterende ordningen....

(En sideeffekt er at manglende stillingsvern kan føre til et incentiv til bare å ansette dårlige folk, for ikke å risikere å bli konkurrert ut. Ergo vil man trenge et målesystem som gjør rekruttering til et målekriterium.)

Dette hadde jo vært en morsom tanke i en norsk sammenheng! 

Posted by Espen at 1:27 EM | Comments (2) | TrackBack

Mars 2, 2007

Fritt Ord og Wikipedia

Litt spaltisteri i e24 igjen, denne gang i anledning av at Norsk Wikipedia runder 100.000 artikler. Dette er en oppdatering av en artikkel jeg skrev i 2002 - fremdeles henger papirverdenen igjen, men ikke så mye lenger, håper jeg....

Posted by Espen at 8:43 EM | Comments (0) | TrackBack

Mars 1, 2007

Datamaskinene får skylden for børsfall igjen?

Da den amerikanske børsen (og dermed også resten av verden) falt dramatisk i 1987, fikk datateknologien mye av skylden - en rekke meglere hadde programmert inn automatiske salg hvis kursen falt under et visst nivå, og dermed fikk man en selvforsterkende effekt som forsterket fallet fordi en rekke salgsordre kom til nesten samtidig.

Nå ser det ut til at kursfallet for to dager siden også kan ha vært forsterket av en teknologitabbe, denne gangen at maskinen som beregnet indeksene ikke klarte å henge med. Da man byttet over til en annen maskin, falt indeksen dramatisk, noe som satte igang en liten panikk. Markedet liker bevegelser, men ikke for raske bevegelser, særlig ikke fall.

Om noen skulle være i tvil om at vi nå lever i en verden hvor alt henger sammen (fallet ble utløst av rykter om at kinesiske myndigheter ville gå inn og forsøke å dempe sterk vekst i aksjemarkedet i Shanghai) eller at teknologien kan være viktigere enn man tror, så burde de være overbevist nå...

(Via Paul Kedrosky, Risks Digest, andre som jeg ikke finner igjen) 

Posted by Espen at 12:35 EM | Comments (0) | TrackBack