Tversover

Mai 12, 2008

ME i The Economist

Bra artikkel om Myalgisk encephalopati i The Economist. Spesielt er det oppmuntrente at det går fremover med en diagnostisk test, siden tidlig diagnose ville hjulpet spesielt denne pasientgruppen - som i kraft av sin utmattelse er enda mindre rustet til å slåss med vårt svært lite koordinerte helse- og sosialvesen. En eksluderende diagnose betyr at alle andre mulige sykdommer må utelukkes først, noe som selvfølgelig ikke gjør situasjonen bedre for pasienter som allerede er slitne.

Innlegg av Espen under ME (Myalgisk Encefalopati). Hele innlegget: ME i The Economist | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Mai 11, 2008

Kjemper mot spam

Kommentarer er skrudd av inntil videre - spam-storm. Implementerer comment challenge. Forbaskede parasitter.

Oppdatering: Tillater kommentarer igjen. Prøver med litt tuning av spam-filter først.

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Kjemper mot spam | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mai 09, 2008

Spill! Spill! Spill!

Nytt møte i PFIT: IT til folket – er spill en undervurdert mulighet?
Vi ønsker gjennom presentasjon og samtale å belyse positive og negative sider av dataspill. Er dataspill bare negativt og skaper avhengighet, eller kan det også være sterk motivasjon for å øke egen kompetanse og ferdigheter i bruk av IKT? Kan Norges spillindustri bidra til at interessen og nivået i real- og naturfagene øker blant unge mennesker, at Norge kryper oppover på PISA undersøkelser, og at søkningen til informatikk og teknologifagene øker?

Er det også slik at spill kan være en driver for at flere jenter vil utdanne seg til teknologer og jobbe med teknologiutvikling? Hvordan kan vi på alle plan bruke spill til effektivt å sikre at hver enkelt har nødvendig kunnskap for å utføre sine oppgaver i kunnskapsøkonomien, eller å bruke offentlige tjenester via selvbetjente løsninger uavhengig av alder og demografisk bakgrunn.

Morten Dæhlen, leder Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo (Creating Computer Games), Inger Johanne Bakken, seniorforsker Sintef (dataspill blant voksne), Otto Kierulf (dataspiller), Carl Fredrik Dons, høgskolelektor HiST. Møteleder Kirsti Kierulf, styremedlem Polyteknisk Forening og direktør Accenture.

Mer info og påmelding

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Spill! Spill! Spill! | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Mai 02, 2008

På sitt nivå

Historien om Grunde, som er for smart for skolen, blir forhåpentligvis starten på en ny debatt om norsk skoles holdninger til flinke barn og til kunnskap generelt. Jeg har skrevet masse om dette selv (her, her og her, for eksempel), om enn ikke med fokus på barn med svært høy intelligens. Martin Ystenes har engasjert seg i dette med artikkelen Barn i nød, og det ble laget et TV-program om hans søken etter en skole for sine to sønner, som snakker flere språk flytende og leker seg gjennom matematikken. Det er ikke lett å være annerledes i Norge, og å være flink på skolen er fremdeles et tabu i mange miljøer (de fleste, faktisk).

For vårt vedkommende har problemet i hovedsak dreid seg om engelsk - vi har døtre som snakker og skriver engelsk flytende og skal ha engelsk undervist som morsmål, ikke som fremmedspråk. I hvert enkelt tilfelle har vi forsøkt å få til engelskundervisning på deres nivå, med nokså ulike resulater.

Eldstemann fikk tillatelse til ikke å følge engelskundervisningen på barneskolen, i stedet skrev hun en 80-siders roman på engelsk og leste mange bøker. Greit nok, forsåvidt - hun hadde gått fire år på amerikansk skole og var sikker i språk. I ungdomsskolen var vi heldige og fikk en motivert og dyktig engelsklærer som laget et eget opplegg til henne basert på bøker fra Oxford University Press. Det fungerte meget bra, bortsett fra at reglene den gangen ikke tillot at hun avla noen høyere eksamen (vgs-nivå) mens hun fremdeles gikk på ungdomsskolen. Men hennes opplevelse ble god, primært takket være denne dyktige og imøtekommende læreren.

Da nestemann skulle begynne på den samme ungdomsskolen fikk vi dessverre en annen lærer, som ikke var på langt nær så motivert eller dyktig at han kunne gjøre noe for henne. Det ble en ganske slitsom situasjon - jeg ble så sint etterhvert at jeg spurte læreren i et møte om det var så at han ikke kunne snakke engelsk? Joda, det kunne han. Fint, svarte jeg, da tar vi resten av dette møtet på engelsk. Nei, det var han - engelsklæreren - ikke komfortabel med. Datter nummer to endte opp med en kombinasjon av en viss bruk av eksterne lærebøker og en tvungen runde gjennom vanlig engelskundervisning.

Datter nummer tre fikk egen undervisning sammen med to andre med flytende engelsk most sluten av barneskolen. Det var et opplegg preget av at de ble tatt ut av timen og tilbrakte mye tid på biblioteket på egen hånd, men det fungerte bra. Læreren var interessert og vi brukte tildels egen litteratur. Hun er nå på ungdomsskolen og vi skal ha møte om engelskundervisningen snart - hun har fulgt vanlig undervisning på "svart" nivå men er frustrert og sier hun ikke har lært mer enn fem nye ord på et snaut år.

Problemet med å sette barn som snakker skikkelig engelsk inn i en vanlig klasse er at deres språkferdigheter faktisk går ned. Årsakene kan være mange - en, som nevnt, er at enkelte lærerne er så dårlige i engelsk selv at de ikke kan lære det bort. Yngstemann hadde i første klasse på barneskolen et naut av en lærer (en av disse problemlærerne som sendes mellom skoler som en varm potet og forårsaker mange foreldremøter) som insisterte på at det engelske ordet "cloudy" skal uttales "klådy". Vår datter kom gråtende hjem fordi læreren hadde snakket feil (og da raste hennes verden sammen.) Vi fortalte henne at hennes uttale var riktig, men læreren påsto da at hun snakket britisk engelsk og dermed hadde korrekt uttale. Eldstemann hadde mer flaks med lærere, som tok hennes korreksjoner med humør og selvtillit.

Engelsk er et språk med relativt få grammatiske regler, hvor det å snakke korrekt i stor grad er et spørsmål om språkfølelse. Denne språkfølelsen er vanskelig å opparbeide i et tradisjonelt klasserom - f.eks. drives det for mye med oversettelser. En av våre døtre fikk beskjed om å oversette ordet "mean" til norsk. Det kan oversettes med "ond", "virkemiddel", "gjennomsnitt" og "mene" sånn med en gang - og hun valgte feil alternativ og fikk feil på oppgaven...

Elendig uttale og dårlig språkforråd er også et problem - mange engelsklærere snakker faktisk ikke godt engelsk. De har ofte et lite ordforråd og gjerne også en litt oppstyltet lærerskoleengelsk. Dette er en slags "Oxford-engelsk", men med sterk norsk aksent, og uten den flyt, klarhet og idiomatiske lekenhet denne sosiolekten krever hvis den skal høres naturlig ut. Engelsk er et språk som nærmest krever at man leker med det, et språk som gjenskaper seg selv (hvis du ønsker å lage nye ord, vær så god) og har svært presise formuleringer og mange nyanseringer. Det er vanskelig å få frem denne språkgleden og variasjonen, og jeg lurer på hvor mange engelsklærere som har den og klarer å formidle den i et så vanskelig læremiljø som et vanlig klasserom er.

Samtidig leser elever i dag massevis av engelsk på nettet, kommuniserer på et slags pidgin, ser filmer uten dubbing og hører på Harry Potter på lydbok. Det bør ikke være vanskelig å få til differensiert undervisning gitt så mye materiale å ta av.

Vanskeligheten kommer når elevene kan mer enn læreren - hvis læreren da griper til posisjonsautoritet kan det bli problemer, fordi andre elever gjennomskuer det. Men det er en situasjon lærere må venne seg til - ikke bare i språkfag, men i mange andre fag også. Diskusjonen om flinke barn og deres rettigheter (moralske, om ikke annet) er en indikasjon på at foreldre og etterhvert myndigheter vil forlange det beste for hvert enkelt barn. Lærerrollen må da omdefineres, nok en gang, og inkluderer muligheten for at noen av elevene vet mer enn en selv.

For meg selv, som foreleser, er ikke dette noe nytt: Når man underviser strategi og ledelse for forretningsledere må man alltid gå ut fra at det finnes folk blant publikum som kan mer om et enkelt case eller en bransje enn en selv. Da må man bruke logikk og argumentasjon, samt sørge for å få vedkommende inn som en ressurs heller enn en hindring for formidlingen. Det krever diplomati, selvtillit, gode kunnskaper og at man er klar over at uansett kommer man til å gå på trynet en gang i mellom.

Med andre ord, at man er en skikkelig lærer.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: På sitt nivå | Kommentarer (5) | TrackBacks (0)

April 30, 2008

Mens vi har levd livene våre

Iskwew setter det hele i perspektiv.

24 år er svært kort, og forferdelig lenge.

Innlegg av Espen under Filosofisk. Hele innlegget: Mens vi har levd livene våre | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 28, 2008

Shirky om hvor vi finner tid - og hvorfor den yngre generasjon ser etter musen

Dette foredraget av Clay Shirky sirkulerer rundt omkring i bloggosfæren, dels som avskrift, dels som video. Elegant holdt, dette er en språkføring mange engelsklærere burde studere. Shirky er kjent for sine mange elegante essays og for boken Here comes everybody.

Ifølge Shirky er TV bokstavlig talt opium for folket, og vi ser altså nok på det til at hvis vi i stedet hadde interagert over nettet, kunne vi laget 10.000 Wikipedia'er.... Med andre ord, skal du blogge, slutt å se på TV. Og gjør deg klar for en generasjon som forventer å kunne gjøre noe med sin underholdning, i stedet for bare passivt å konsumere den.

Her er en annen video om hva Internett kommer til å gjøre med samfunnet - hvor han sammenligner Internett med boktrykkerkunsten, så telegrafen, så opptaksmuligheter, så kringkasting - og hvor hovedeffekten ligger i å redusere behovet for hierarki som koordineringsmekanisme. Han gir mange gode eksempler på selv-organiserende grupper og kollektiv handling fasilitert av ulike former for nett-teknologi. Ettertenksomt.

(Via Making Light og Slashdot.)

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: Shirky om hvor vi finner tid - og hvorfor den yngre generasjon ser etter musen | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

April 27, 2008

Plastinnlegging kartblad

Jeg har et kartblad, 43 x 54 cm, som jeg gjerne skulle ha støpt inn i plast slik at det kan henge i et fuktig miljø.

Noen som vet hvor man kan få gjort denslags?

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Plastinnlegging kartblad | Kommentarer (4) | TrackBacks (0)

Test Windows Live Writer bildeopplasting

Her er et bilde der jeg har lagt teksten på venstre side av bildet....  Det ser ut til at det fungerer greit.

Så var det opplastingen.... den skal gå automatisk via FTP. Vi prøver....

To minutter senere: Det ser ut til at det fungerer, blir en noe merkelig URL på bildet, men dette er mye lettere enn manuell FTP og manuell lenkehacking. Windows Live Writer er produktivitetsøkende...

Bildet er forøvrig fra Hawaii North Shore, nærmere bestemt Turtle Bay.

Innlegg av Espen under Diverse. Hele innlegget: Test Windows Live Writer bildeopplasting | Kommentarer (4) | TrackBacks (0)

April 25, 2008

Dobbeltmoral for 10 milliarder

Andreas Andersen gir Norsk Tipping som fortjent. Heia! Og når jeg ser Lotto-trekningen på  NRK lurer jeg på hvor i all verden NRK har gjemt integriteten sin.

Tipping er ekstraskatt for folk som ikke skjønner sannsynlighetsregning.

Enkelt og greit.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Dobbeltmoral for 10 milliarder | Kommentarer (2) | TrackBacks (0)

How free is the Internet?

Teknologirådet har et glimrende seminar med Jimbo Wales og Jonathan Zittrain om Internett-sensur: How free is the Internet?

Stedet er Nobels fredssenter og påmelding skjer til post@teknologirådet.no innen 3. mai. Jeg skal i alle fall være der!

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: How free is the Internet? | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 24, 2008

Katteblogging...

...er dette ikke, men det er jo vår, for pokker, og her er vår lille Perle iblant scylla'en scilla'en. (eller kanskje det er blåklokker, hva vet jeg): Som kommentaren fra Anders sier, definitivt scilla.

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Katteblogging... | Kommentarer (4) | TrackBacks (0)

Det rører seg innen skolevesenet også

Sitter på NHO Hordalands årskonferanse og hører på en presentasjon av Norwegian Talc, som i en årrekke har tatt inn skoleklasser for å lære dem om hva de holder på med - og lære dem litt matematikk. Blant annet er det mange elever som ikke helt har forståelse for hva en kubikkmeter er - så da blir de satt til å flytte en pall (kubikkmeter) med 25-kgs sekker fra et rom til et annet. Da vet de hva 25 kg er, og hva en kubikkmeter er. I tillegg lærer elevene noe om å regne ut hvor mye materiale det er i en silo, hvor mye det koster å lage det, hvor mye man kan selge det for, og hva effekten er hvis kronen styrker seg enda mer...

Realfag i praksis, med andre ord. Elevene som har vært der, går opp en karakter i gjennomsnitt i matematikk. Tenk det.

Deretter er det prisutdeling til BKK og Kirkvoll skole i Bergen, som får belønning for å ha laget et samarbeid rundt real- og teknologifag.

Deretter kom rektor Inge Alver fra Knarvik videregående skole, der man har et program som heter TAF - tekniske og almenne fag - og som kombinerer arbeid med studier, slik at elever etter en fireårig videregående skole kommer ut med både fagbrev og studiekompetanse. Hensikten er å rekruttere ressurssterk ungdom inn i yrkesskole, og det virker. Skolen ligger 40 minutter med buss fra Bergen, men er såpass populær at nesten halvparten av elevene kommer fra derfra. Mange av elevene begynner å studere i utlandet, særlig har de forsynt universitetet i Newcastle - og får ros for at de ikke trenger å forklares hvorfor de trenger å lære seg differensialligninger. Programmet er "eksportert" til 15 andres skoler, men er fremdeles et prøveprosjekt og ikke en del av det norske utdanningssystemet. Det burde det være.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Det rører seg innen skolevesenet også | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Jeg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme....

Det har vært litt opphold i bloggingen her i det siste, noe som skyldes dårlig tid og mange jern i ilden. Sitter akkurat og forbereder et foredrag jeg skal holde i Bergen, det er andre gang jeg skal dit denne uken. Mandag holdt jeg foredrag for kunder av EDB Business Partner sammen med Helge Skrivervik, som er ene halvparten av MyMayday.com, bor i Son, og ser ut til å ha fått til en digital livsstil. Han snakket om overgangen fra "en klient for alle tjenester" til "en tjeneste for alle klienter" og jeg fulgte opp med et foredrag kalt "Slipp brukerne fri" basert på denne artikkelen.

I dag er det NHO Hordaland's årskonferanse som står for tur, med et foredrag kalt "Frykten for de beste", blant annet basert på denne og denne kronikken.

Forhåpentligvis blir det fint vær over fjellet...

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Jeg vil til Bergen, vil til Bergen med det samme.... | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Digitale journalister og ikke-digitale nyhetskanaler

Anders Brenna, redaktør i digi.no, har noen bra blogginnlegg om hvordan man skal sikre at noen kommer på pressekonferanser (ha noe nytt, ikke send ut pressemelding før noen timer senere, slik at det er vits i å komme). Likte særlig setningen "De som sier at det ikke finnes dumme spørsmål, har ikke vært på pressekonferanser."

Han har også skrevet et innlegg om datastøttet journalistikk som jeg har hatt liggende i min RSS-leser en stund. Det finnes en rekke eksempler på avisers bruk av søkemotorer for bokstavlig talt å grave frem stoff (et eksempel er jo Chicago Tribunes funn av mer enn 2600 CIA-agenter gjennom bruk av søkemotorer.) Det er ikke noen nytt, det som virkerlig forundrer meg er i hvor liten grad dette gjøres av aviser. Anders nevner her at generelle søkemotorer som Google o.l. kanskje ikke er særlig velegnet, og at avisene må bygge opp sine egne indekser. Det er kostbart og vanskelig, og bør i så fall gjøres automatisk. Jeg undrer meg litt over at aviser og nyhetsorganisasjoner ikke har vært mer aktive med å støtte sider som wikileaks og smoking gun - og hvorfor i all verden statlig informasjon i Norge holdes bak dårlig funderte betalingsvegger.

For meg ser det ut til at det gjøres mye graving, men ikke av journalister, og at pressekonferanser er mer konferanser enn presse. Hva med en gravende artikkel om hvem som går på pressekonferanser - er det et omvendt forhold mellom produktivitet og antall pressekonferanser, for eksempel?

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Digitale journalister og ikke-digitale nyhetskanaler | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

April 21, 2008

Hva skjedde egentlig i OOXML vs. ODF-diskusjonen?

Det ser ut til at beslutningen om at Norge skulle stemme ja til OOXML som ISO-standard ble fattet på en svært merkelig måte - tvers i mot teknisk ekspertise og uten snev av demokrati.

Mitt spørsmål er: Hvem er denne direktøren fra Standard Norge - og kan vedkommende vennligst komme med en kommentar til denne artikkelen? Det finnes riktignok en kommentar her, men den er nokså lite utfyllende og forklarer f.eks. ikke hvorfor prosessen er så vinklet mot aksept. Heller ikke kommentaren om at en stor andel likelydende brev skal tillegges samme vekt som mer begrunnede svar hører hjemme i en standarddiskusjon - da kan man like gjerne kutte hele komitediskusjonen og ha en nasjonal avstemning.

Dette ser rett og slett ikke bra ut, uansett hva man måtte mene om filformatet i seg selv. For eksempel er det å insistere på en konsensus - at alle skal være enige - i praksis en fremgangsmåte som fører til at den som eier og foreslår standarden har en slags vetorett (eller i alle fall retten til å presse beslutningen fra komite til ledelse.)

Dette krever en mer utfyllende forklaring. Og hvorfor i all verden opptrer vedkommende direktør anonymt?

(Via Slashdot.)

Innlegg av Espen under Digital teknologi. Hele innlegget: Hva skjedde egentlig i OOXML vs. ODF-diskusjonen? | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

The Wealth of Networks

Fant akkurat ut at Yochai Benklers  glimrende The Wealth of Networks er tilgjengelige i en søkbar versjon på UiOs server. (Benkler har lagt sin bestselger ut som en wiki og som mye annet også, men UiO har altså trådd til med egen versjon.) Så greit når man skal ha tak i et sitat....

Duverden så mye enklere verden blir bare man blir kvitt hindringene fra forrige versjons teknologi.

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: The Wealth of Networks | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 20, 2008

Nøgne Ø tar gull og sølv

VG melder at Nøgne Ø har tatt sølv og gull i World Beer Cup. Det er bare å gratulere - man er ikke akkurat overrasket, etter å ha smakt både Dark Horizon (som vant gull i klassen "Strong Ale" og Porter, et lettere, mørkt øl.

Det er bare å gratulere Tore, Kjetil, Cili og resten av bryggerigjengen med innsats og resultat! Velfortjent!

(Takk til en årvåken Øyvind Strømme for tipset.)

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Nøgne Ø tar gull og sølv | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Aloha

Tilbake fra en kort uke på Hawai'i, fra en konferanse arrangert av AACSB, en organisasjon av primært amerikanske business schools. Jeg var der på vegne av Masterstudies.com, og vi hadde et meget vellykket resultat, med mange skoler interessert i vårt opplegg (inkludert noen direkte kontrakter) og mye trafikk (vi fikk stadig kommentarer fra de andre om at vi hadde så mange) på vår stand.

(For meg var det forøvrig interessant å stå på stand og promotere et produkt, noe jeg ikke har gjort før. Vanligvis pleier jeg å gå fort forbi utstillingsområdet på slike konferanser, siden jeg er sjenert av natur og ikke liker å snakke med selgere. Meget interessant å se andre reagere på den måten når de ser deg. Heretter skal jeg være hyggeligere mot selgere.....)

  I tillegg hadde jeg en dag fri etter at konferansen var over, noe som ble benyttet til en biltur opp til "North Shore" der alle de kjente surfeområdene er. Det ble også tid til et møte med en 3/4 meter lang havskilpadde og et besøk på Polynesian Culture Center. Bernt Blankholm, som jeg reiste sammen med, er ekspert (han har vært på det norske landslaget i vindsurfing i mange år) på surfing men hadde ikke vært på Hawaii før. Det ble tid til en runde med surfing på Waikiki Beach også (samt en tur eller to innom Duke's bar), så nå kan jeg si at jeg har surfet (eller, rettere sagt, forsøkt å surfe) to ganger - på Waikiki og Bondi. Hawai'i er forøvrig et meget interessant reisemål - det er en sydhavsøy og har en tydelig egenkultur, samtidig som det er USA med tilhørende bekvemmeligheter. Det eneste problemet er at det er langt dit: 12 timers tidsforskjell sitter i kroppen når man kommer hjem igjen, særlig når man reiser monkey class.

Nuvel, jeg kan i alle fall tenke meg å komme tilbake, særlig slik dollarkursen er nå. Da skal jeg melde meg (og kanskje hele familien) på en ukes surfeskole og faktisk komme lenger enn å ri en bølge på knærne.

Innlegg av Espen under Diverse. Hele innlegget: Aloha | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

From worst to first

Det var meget oppmuntrende å se denne artikkelen om Ullern videregående skole, som lå sist på listen over Oslos videregående skoler for syv år siden og var truet av nedleggelse. Man ansatte en rektor, Paal Riis (bildet), som faktisk oppfører seg som en leder (tenk det, han går i dress*) i stedet for en primus inter pares på lærerværelset. Nå har målrettet arbeid gitt resultater, skolen er trygg og rektor har skrevet bok om hvordan ting skal gjøres. Bra!

Jeg har i årevis hevdet (her, her, her og  her, for eksempel) at måling av skoler og offentliggjøring av søkeresultater og alle andre kvalitetskriterier ikke skaper taperskoler. Vi har alltid hatt gode og dårlige skoler, målinger forteller oss bare hvem de er. Ullern videregående er et eksempel på at det nytter*, og at resultatorientert styring av skoler er et svært viktig element på veien til å få skikk på norsk utdanning.

Så får det heller være at boken bruker moteordet coaching i tittelen - den skal i alle fall bestilles snarest.

*Jeg tar forbehold om karakterresultat her - søkermassen har i alle fall gått fra 9 til 180. Om noe av dette er et resultat av Oslos surrealistiske soneinndeling får så være.

PS: "From worst to first" kommer fra Gordon Bethune, som snudde Continental Airlines på slutten av 90-tallet.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: From worst to first | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 19, 2008

Trodde ikke dette var mulig på norsk TV

Sitter, jetlag'ed og sliten, og ser på "Singing Bee", et show hvor folk uten sangstemme skal huske sangtekster. Det er et program som er så gjennomført dårlig at det faktisk er bra. Inkludert en programleder med en frisyre som får hentesveis til å se moderne ut.

Dette er ironi uten ironi. Helt utrolig.

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Trodde ikke dette var mulig på norsk TV | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 18, 2008

Obligatorisk om Kina

Henning Kristoffersen: Det nye Kina. Universitetsforlaget 2008-02-27

Obligatorisk lesning for alle som skal til Kina i jobbsammenheng – en kortfattet, innholdsrik, og svært nyttig guide til et urbant Kina, uten orientalisme og turistattraksjoner, for den som vil lære mer enn tohånds visittkortføring.

Da jeg var i Kina på midten av 90-tallet var landet virkelig fremmed – ingen snakket engelsk, jeg ante ikke hva jeg spiste, og når jeg gikk i Beijings bakgater kom flokker av småbarn strømmende ut med snakketøyet i høygir og pekefingrene i bratt vinkel mot det lengste menneske de noensinne hadde sett.

Slik er det ikke lenger. Kina har gått fra kommunistisk isolasjon via frenetisk billigproduksjon til hypermoderne urbanisme i løpet av to tiår. I 1995 var fremdeles deler av veien fra Beijings flyplass til sentrum gruset. Nå er det fire filer i hver retning, men likevel trafikkork. Flytoget til Shanghais hovedflyplass kommer opp i 430 km/t – dobbelt så fort som i Oslo). Det er bygget 4000 bygninger over 20 etasjer i Shanghai siden 1992. Mao-dresser, rickshaws og fake-markeder er stadig vanskeligere å finne (prisene i kjøpesentrene i Shanghai er ofte høyere enn i Norge), og en nordmann på tur kan lett komme til å tenke at Kina er et moderne land, ikke noe utenom det vanlige.

Trass i hypermoderniseringen er Kina likevel annerledes. Folk har andre oppfatninger om avtaler, forhandlinger, karriere, familieforhold og økonomi. Skal man gjøre noe mer i Kina enn å være turist og handle ”Lolex”, trenger man å sette seg inn i Kinas historie, kultur, økonomi og skikker for å unngå dyre og pinlige feiltakelser.

Hittil har dette ikke vært så lett – man har vært henvist til å snakke med kolleger, lese turisthåndbøker eller, hvis man er skikkelig ambisiøs, amerikanske bøker om forretningsdrift i Kina. Men nå har min kollega Henning Kristoffersen, som snakker kinesisk og har hatt ansvaret for BIs Kina-aktiviteter i en årrekke, skrevet Det nye Kina, en innføring i kinesisk kultur og forretningsskikk som burde være obligatorisk lesning for alle nordmenn som tenker seg en tur nedover.

Boken er et funn for alle som skal til Kina på forretningsreise – den dekker de områdene du ikke finner i turistbøkene, som politikk, økonomi, forretningsskikk, og kanskje aller viktigst, den gir en god følelse av den moderne kinesers hverdag. Henning Kristoffersen har utstrakt erfaring med Kina – han snakker kinesisk, har drevet forretninger der, og har både undervist og administrert kinesiske studenter. Han har til og med spilt i en kinesisk såpeopera, i rollen som vestlig, kvalitetsfiksert produksjonssjef som til slutt får fabrikkeierens datter.

Boken tar for seg en rekke av de sidene av Kina som kan virke forvirrende på en provinsiell nordeuropeer: Hvorfor blir ikke Kina demokratisk og kvitter seg med partiet (fordi det representerer politisk og økonomisk stabilitet, og har legitimitet så lenge levestandarden øker), hvorfor maser Kina fremdeles om Taiwan og Tibet (av nasjonal stolthet og fordi Kina som enhet er noe relativt nytt og noe å kjempe for), hvorfor svarer ikke kinesere på spørsmål med et klart ja eller nei (fordi man risikerer å tape ansikt, eller å påføre motparten tapt ansikt.) Kina er, for Henning Kristoffersen, ikke mystisk, bare annerledes. Han bruker mange eksempler, en stor del selvopplevd, om hvilke feller man kan gå i (forhandlinger er et maktspill med relativt kortsiktig prioritering, familie og forbindelser er viktigere enn skrevne kontrakter, moral og tradisjon spiller en større rolle enn man skulle tro.)

Boken tar for seg kinesisk kultur, familiemønstre, språk (naturlig nok nokså overfladisk), politikk, og forretningsliv. Personlig syntes jeg kapitlene om kultur og forretningsliv var mest relevante – fordi en rekke av mine egne observasjoner faller på plass. Kinesere er kollektivistiske, men bare i forhold til sin gruppe (derfor gir man alt for familien men sniker i køer), og de er intenst pragmatiske – det er resultatet som teller. Selv har jeg, i forhold til studenter, lært at de takler individuell kritikk svært dårlig, men tar gruppevise tilbakemeldinger greit – gruppen kan godt miste ansikt, men ikke individet. Pragmatismen slår ut i at man må ha kontrollrutiner (sjekk at eksamensbesvarelsene ikke er kopiert fra Internett) der man i større grad vil kunne bruke sosiale kontrollmekanismer i Norge.

Kapitlene om familieliv og politikk er mer forklarende og forståelsesorientert. Henning Kristoffersen har et logisk-økonomisk perspektiv på kultur, og boken er nok preget av at han kjenner det urbane Kina best (særlig Shanghai), men det er jo også den delen av Kina de fleste nordmenn kommer i kontakt med. Mange av eksemplene er fra student- og forretningsmiljø i det urbane Kina, og forklarer mange ting som kan virke rart for oss nordmenn – som at tildeling av studielån delvis er drevet av medstudenters oppfatning av den enkeltes forbruk og oppførsel.

Boken har lite å si til den naive turist – noe jeg ikke ser som en svakhet. En hvilken som helst guidebok vil gi deg åpningstidene for Den forbudte by, restaurant-kutyme og prutestrategier på fake-markedet. Denne boken er komplementær til guidebøkene, mer enn oppskrift på hvordan man skaper grunnlaget for en mer langvarig relasjon enn hvordan man får et vellykket opphold.

Vår relasjon til Kina kommer til å bli langvarig og, dessverre, preget av kommunikasjons­vansker. Til sommeren er det OL i Beijing, en begivenhet som for kineserne representerer en slags nasjonal eksamen, en bekreftelse på at Kina ikke bare økonomisk, men også politisk og kulturelt er et fullverdig likemann i det internasjonale samfunnet. Mange nordmenn skal til Kina for å delta eller se på dette arrangementet – og mange av dem ønsker både å forstå og bli forstått av (og kanskje også å påvirke) Kina og kineserne. Henning Kristoffersens bok burde være obligatorisk lesning her, både for de som skal nedover og de som vil boikotte. Det budskap man ønsker å sende, uansett hva man gjør, er sannsynligvis ikke det budskap som oppfattes. Lesning av denne boken kan gjøre forskjellen.

Og det er jo meget pragmatisk – og dermed kinesisk.

Innlegg av Espen under Internasjonalt. Hele innlegget: Obligatorisk om Kina | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 10, 2008

Eksklusivt medlemskap

Aftenposten har ulike RSS-feeds, blant annet for kronikker og signerte innlegg. Og her blir det morsomt - for RSS-feed'en for kommentarer finnes det en eneste abonnent i Bloglines. Nemlig undertegnede.

Eksklusivt, må jeg si. Fortjener i alle fall en kommentar.

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: Eksklusivt medlemskap | Kommentarer (3) | TrackBacks (0)

Hva blir høstens store IT-diskusjoner?

Det er på tide å tenke på høstprogrammet i Polyteknisk Forenings gruppe for informasjonsteknologi, og herved åpner jeg for kreative forslag fra alle interesserte (bruk kommentarfeltet). Denne gangen synes jeg vi skal slippe oss litegranne løs, med de store vyer - så her er noen ting Styret ber om innspill på:

• sett at vi kunne få sponset en hvilken som helst interessant foredragsholder (og finner vi en som passer, skulle det faktisk være mulig), hvem bør vi da invitere?
• hvilke vanskelige og viktige tema finnes det innen krysningspunktet (informasjons)teknologi og samfunn som sjelden eller aldri tas opp til debatt (med andre ord, finnes det noen elefanter i rommet?)
• hva slags teknologi ønsker folk å vite mer om - vi har hatt møter om hvordan bruke Media-PC-teknologi, for eksempel - der man kan tenke seg et ikke-salgsorientert temamøte
• finnes det andre møter og konferanser til høsten der Polyteknisk Forening bør ha et samarbeid?

Forlag mottas med takk - i feltet nedenfor. Jeg skal gjøre mitt beste for å slippe gjennom de som måtte havne i spamfilteret - send meg gjerne en epost for sikkerhets skyld hvis så skulle skje.

Innlegg av Espen under Polyteknisk.... Hele innlegget: Hva blir høstens store IT-diskusjoner? | Kommentarer (7) | TrackBacks (0)

ODF-støtte fra produktivt hold

Frid Ingulstad viser en ukjent side som kunnskapsrik kritiker av OOXML og storbruker av Linux og OpenOffice. Sterk og klar melding fra uventet hold - nå synes jeg faktisk det er på tide at Microsoft kommer på banen med et tilsvar til henne, holdt i samme klare språk og med tilsvarende klare argumenter - kanskje fra min gamle student Henriette Grønn?

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: ODF-støtte fra produktivt hold | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

Det papirløse kontoret, igjen

Jeg skriver rett som det er for Økonomisk Rapport, som faktisk etterspør litt lengre fakta- og diskusjonsartikler fra fagfolk som Torger Reve, Hans Henrik Ramm, Tor Wallin Andreassen, og altså undertegnede. De legger dessverre ikke ut disse artiklene på web, men her er mitt siste missiv (og illustrasjonsbildet er ikke fra mitt kontor, men fra et firma som konsulterer innen kontoropprydding):

Det papirløse kontoret – på tide å komme i gang.

Espen Andersen, april 2008

Så lenge jeg har jobbet med å få folk til å bruke IT, har jeg fått høre at ”Vi vil få det papirløse toalett før vi får det papirløse kontor,” etterfulgt av en tørr latter og litt vifting med et papir.

Men det papirløse kontor er på vei: De fleste kontorister i dag leser langt flere ord på skjermen enn på papir, nettavisene har flere lesere (og bedre inntjening) enn papiravisene, og bestemødre og barnebarn kommuniserer i dag over e-post og SMS. Likevel holder papiret stand, etter hvert mer som irritasjonsmoment enn nyttegjenstand.

Hva skal til for helt å bli kvitt papiret? For å kunne analysere det, må vi bli litt mer spesifikke på hva vi bruker papir til.

Informasjonslagring

Papir brukes som lagringsmedium (for informasjon) når det har sin plass i et arkiv, der man kan gå og trekke det ut igjen. Denne bruken av papir er i ferd med å forsvinne – papirarkiver er dyre å vedlikeholde, lite søkbare, og vanskelige å distribuere over distanser. Allerede nå er de fleste slike arkiver borte (eller de eksisterer som reserver for elektroniske databaser), men om ti år er det ingen større informasjonsbaserte papirarkiver igjen (bortsett fra de som har legale dokumenter, se neste punkt). Det vil billige harddisker og kjappe skannere sørge for.

Legal lagring

Papir har i dag en legal funksjon: Vi skriver under på papir, og lagrer alle mulige former for kontrakter og attester. Til og med pengesedler er egentlig en papirbasert kontrakt. Papirets funksjon er her at det bare finnes et ekte eksemplar, som er vanskelig å forfalske. Man kan ha elektroniske kontrakter og signaturer, men de er fremdeles lite innarbeidet og det finnes store strukturer i samfunnet (advokater, departementer) som endrer seg langsomt. Store deler av samfunnet har også interesse av at papiret finnes der: For eksempel er det masse papir innen fortolling på konsumentnivå fordi treghet i dette leddet beskytter innenlandske vareprodusenter. Et annet eksempel er tinglysning av lånedokumenter, som for lengst burde vært helelektronisk og dermed gjort det lettere å flytte lån.

Papir som legalt medium vil bare gradvis forsvinne – vi vil fortsatt ha pengesedler, for eksempel, men de vil bli unntaket og ikke regelen. En kombinasjon av juridisk bindende offisielle arkiver (Minside, Altinn), reduksjon av behov for kontrakter (fjernet skillemynt, økte grenser for tollfri import), og pionerarbeid av ”private” aktører (som for eksempel Norsk Tippings spillekort) gjør at papir som legal informasjonsbærer blir sterkt redusert. I utlandet er man i enkelte henseende foran Norge – i USA har man allerede i mange år skannet dokumenter og deretter makulert dem – da er det den elektroniske kopien som gjelder.

Kommunikasjon

Papir brukes til å kommunisere i dag – bare kikk i postkassen din. Også dette er i ferd med å forsvinne: Flere og flere leser aviser på nett, vi kommuniserer elektronisk med venner og kolleger, og finner frem til nye produkter ved å søke elektronisk. Mesteparten av det Posten leverer er ting du ikke har bedt om og ikke vil ha. Fremdeles deler vi ut telefonkataloger og uadressert reklame, men nå først og fremst fordi de som har den jobben tviholder på den. Igjen – om ti år er det ikke mye igjen av dette.

Fremvisning

Papir som fremvisningsmedium er når man skriver ut dokumenter på papir fordi det er en mer behagelig enn på en skjerm. Også dette er langsomt i ferd med å forsvinne – store og gode flatskjermer er billige, og det er vanligere å ha minst to store skjermer på skrivebordet. Studier viser at flere skjermer kan øke produktiviteten. Og siden dokumenter mer og mer inneholder elementer som ikke kan sees på papir, som video- og lydsnutter eller lenker til andre dokumenter, vil de måtte leses på skjerm.

I tillegg er utskrifter både dyre og lite miljøvennlige – jeg ser stadig flere e-poster med fast undertekst ”tenk på miljøet før du skriver ut”. Om fem år tipper jeg det ikke er mange som skriver ut dokumenter for å lese dem (men se neste punkt).

Portabilitet

Papir er deilig portabelt. En bok, en avis eller en utskrift av et jobbdokument kan man ta med seg, lese på bussen, skrive på, kaste når man er ferdig. En notisbok er lett å bære og lett å bruke. Selv om det i dag finnes datateknologi som tillater dette (jeg har brukt en datamaskin som lar meg skrive på skjermen med en elektronisk penn siden 2002) er den foreløpig for dyr, for tungvint og har for dårlig batterikapasitet til at den er praktisk.

Men det kommer, dels gjennom bedre mobilteknologi, dels ved at det blir lettere å få tak i informasjon elektronisk. Har du en elektronisk notisbok, kan du klippe ting sammen og slå ting opp mens du noterer.

Her kan skoleverket gå foran: Hvis de bare får sjansen, vil de fleste skoleelever ha lærebøkene og notatene sine på iPods eller mobiltelefoner i løpet av kort tid. Det kommer ikke til å stå på elevene, men på en forlagsbransje som er like bakstreversk som plateselskapene.

Statussymbol

Papir gir status. Tykke permer på kontoret vitner om orden og produktivitet. Mange bøker i stuen og på kontoret vitner om dannelse og ekspertise. Men også dette endres. Folk leser mer pocketbøker og legger dem bare igjen etter seg. En gang var et stort leksikon i skinnbind status, nå er det bare Fritt Ord som synes dette har noe for seg. Bare følg med på IKEA-katalogene – færre bøker i hyllene, heller en stilig Macintosh i stuen. Perfekt for små og stadig mindre leiligheter.

Metafor

Gutenbergs første bibel ser ikke ut som en bok vi leser i dag. Den ser ut som en billigversjon av en håndkalligrafert bibel, fordi det var slik bøker skulle se ut den gangen. Noen hundre år senere hadde bokformatet utviklet seg til noe flere kunne lese, og som det var mer effektivt å trykke.

På samme måte er det med papir og digital teknologi: Lenge etter at papiret er borte, beholder vi det som metafor. Vi produserer dokumenter og sender dem til hverandre, skriver artikler, har skjermer som ser ut som skrivebord med papirkurv i hjørnet.

Det er først når vi slipper papirmetaforen vi virkelig kan begynne å utnytte teknologien. E-post, for eksempel, er ineffektivt fordi det ikke er annet enn automatiserte memoer, men har den fordelen at folk oppvokst i en papirverden skjønner hva som skjer. Ungdommen, derimot, har sluppet papir som metafor og kommuniserer gjennom delte personlige arbeidsområder (som Facebook), delte dokumenter (wikier) og raske skriftmedier (chat), uten å føle trang til papir. De forlanger samme type verktøy når de begynner på jobb, noe som gjør at store amerikanske selskaper nå eksperimenterer med interne Facebooks, Twitter, wikier og chat. Vi litt eldre skriver blogger...

Tenk deg om - hvor mye av den tiden du bruker på å lage en rapport går med til å tilpasse avsnitt, overskrifter og illustrasjoner til et papirformat? Hvorpå du sender den elektronisk til kolleger som kanskje ikke skriver den ut…

På tide å slutte. Også denne artikkelen er begrenset av at den skal på papir. Ikke kan jeg legge inn lenker til andre artikler eller en videosnutt eller to. Økonomisk Rapport har ikke så strenge begrensninger på hva jeg skriver, men hvis de hadde hatt det, kunne det tenkes at jeg hadde måttet slutte midt i en setn

Innlegg av Espen under Den indre nerd. Hele innlegget: Det papirløse kontoret, igjen | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

April 09, 2008

Det fikk vi det bekreftet.....

Journalister har dårlige almenkunnskaper, Av andre nyheter i samme kategori kan vi melde at solen kommer til å stå opp i morgen. I tillegg mangler journalister (eller i alle fall redaktører)  etisk og estetisk sans, noe får man bekreftet av VG og Dagbladets førstesider nesten hver dag. Som f.eks. i forrige uke, der VG smakfullt presenterte slektningers bønn om at et av ofrene måtte bringes ut fra det sammenraste huset i Ålesund. Om ikke PFU tar den direkte, kan man virkelig begynne å lure på hva de holder på med.

Aftenposten la for sikkerhets skyld ut de aktuelle spørsmålene i en quiz (nok en overraskelse). Selv klarte jeg 8 av 9 mulige (bommet på "primærvalg", der jeg krysset av for "førstevalg" i betydningen "det første valget i en serie", ikke at man får velge først.) Hvis jeg i tillegg slutter med flerstavelsesord burde jo dette holde til minst en redaktørstilling - og hvis jeg i tillegg skaffer meg en fortid innen visse kretser, burde jo også de akademiske mulighetene være ganske solide....

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Det fikk vi det bekreftet..... | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

Tester Windows Live Writer

Windows Live Writer er et fikst lite verktøy som gjør blogging lettere, dels ved at du skriver off-line, dels ved at den håndterer mange blogger (på forskjellige verktøy) og jammen ser det ikke ut til at den håndterer norske tegn også:

Test norske tegn: æøå ÆØÅ

Test andre spesialtegn: {[]} $#&%"@

Off-line blogging er bra, brukergrensesnittet er greit, men hvis det bare hadde vært tekst det hadde vært snakk om, hadde det holdt med Evernote (som klarer enkel formattering på en måte hvor links, kursiv og bold blir med over til Movable Type's grensesnitt). Glimrende verktøy så langt - Paul Kedrosky, super-produktiv blogger, gjør alt via en kombinasjon av Live Writer og Twitter. Kanskje min produktivitet øker også....

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Tester Windows Live Writer | Kommentarer (2) | TrackBacks (0)

April 07, 2008

Kortsiktig tenkning

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen vil stenge grensen for lykkejegere og analfabeter.

Hvor i all verden skal de da få sine fremtidige velgere fra?

Spøk til side: Norges problem er ikke at vi får horder av ressurssvake innvandrere, men at vi ikke får dem i jobb, og at vi ikke tiltrekker oss nok av de flinke innvandrerne (og de som kommer inn, får vi heller ikke i jobb.)

Sånn a propos ingenting - er det ikke pussig med folk som er "stolte over å være norske" og lignende? De fremholder det å være nordmann som noe å være stolt av, men det er jo ingen prestasjon å være nordmann? Og hvis du velger å fremholde din norskhet som det som definerer deg som person, så må det jammen være dårlig stelt med andre ting å være stolt av?

Innlegg av Espen under Et land i verden. Hele innlegget: Kortsiktig tenkning | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)

April 06, 2008

Det var den unnskyldningen jeg trengte....

...for ikke å legge inn noe i dag.

Innlegg av Espen under Bloggosfæren. Hele innlegget: Det var den unnskyldningen jeg trengte.... | Kommentarer (0) | TrackBacks (0)

April 04, 2008

Det surrealistiske bokmarkedet

Syphilia Morgenstierne, med sedvanlig spissformuleringsevne, leverer en glimrende kronikk om Norges surrealistiske bokmarked i Aftenposten. Biblioteker som drukner i uleselige romaner og tilfeldig sammensatte diktsamlinger, blir stadig mindre besøkt (fordi folk ikke finner det de har lyst til å lese der, bare det forlagene får statstøtte til å gi ut) alt betalt av skattebetalerne. Og hennes oppskrift på hvordan denne situasjonen skal fikses er jeg helt enig i: La bibliotekene selv bestemme hvilke bøker som skal kjøpes inn. På bibliotekene jobber det nemlig folk som både kan og vil noe med bøker. I motsetning til hva man dessverre finner i mange "bokhandler", som primært selger Unni Lindell, postkort og skoleransler.

Men hva med alle de små bokhandlene der ute, da? For distrikts-Norge finnes det en enkel løsning: Haugenbok, Bokkilden, eller for de som er ute etter noe litt mer spennende, Tronsmo. Kolofon, hvis du leser uten filter.

Og hva gjelder alle de forfatterne som ikke får utgitt sine diktsamlinger og selvreflekterende (hva mine amerikanske venner kaller mental-masturberende) romaner - vel, hva med å lage seg en blogg? Man når, om ikke annet, ut til leserne. Uten å drepe en masse trær og pådra seg invitasjoner til sommerfester.

Innlegg av Espen under Leselig og uleselig. Hele innlegget: Det surrealistiske bokmarkedet | Kommentarer (1) | TrackBacks (0)