I dag har jeg sydd en konfirmasjonsgave. Jenta har på seg en blå-turkis genser, så jeg tar det som utgangspunkt og velger diverse blå-turkise stoff, i alt fire + en blonde. Så skal forstykkene frihåndsquiltes, men med hvilken tråd? Av de 170 alternativene Valdani tilbyr, har jeg ikke  innlemmet alle i mitt private sortiment, men jeg så raskt at her måtte V8, Blue Dream. Sånt gjør meg glad!

Her er mobilsmykkene:

Her er "Zingers":

Her er "fobs", quilt block med lobster claw:

Dette bildet ble tatt sist jeg var på La Droguerie. Det er ikke lov til å ta bilder der, så jeg turde ikke i år, men har altså vært tilbake. Ta T-banen til Les Halles eller Rambuteau. Adressen er 9 et 11 Rue du Jour, og åpningstidene er mandag fra 14-1845 og tirsdag til lørdag fra 1030 til 1845.

Her finner du garn i mange unike kvaliteter, knapper, blonder, bånd og alt i perler! De har også Liberty stoff, men er det Liberty stoff du er ute etter, er det bedre med en tur til Le Bon Marché. Ta T-banen til Opéra, Trinité eller Chausée d'Antin-La Fayette. Le Bon Marché er et varemagasin, hvor du finner det meste. Vi kjøpte nettingstrømper i stay-up variant til 22-åringen. Hun har studert i Paris og finner ikke dette i Oslo.

Men i øverste etasje finner du denne stoff- og utstyrsbutikken, og du finner også et lite utvalg av hva du finner på La Drougerie. Men når det gjelder stoff, begrenser det seg til stoff vi quiltere vil like. Så om du virkelig vil boltre deg i stoff i alle kvaliteter, skal du ta T-banen til Anvers (linje 2). Butikken ligger på Place St Pierre og heter Reine. Nå er du ca 100 meter fra trappen opp til Sacre Coeur, så gå dit først om du vil, for det kan hende du har mer å bære på etter sybutikken. Dette er en sybutikk i 4 etasjer. Jeg skulle ha kjolestoff til 22-åringen, som skal være forlover til sommeren. Men her finner du alt! Sett en eventuell ektemann eller significant other på kaféen borte i gaten og ta deg god tid.

I området rundt finner du det vi best kan sammenligne med Grønland i Oslo. Men antagelig med et større utvalg. Og så gikk vi forbi et par butikker som solgte brudekjoler, og her var utvalget til små brudepiker stort! Akk ja, vi lider litt under at vi er et lite land, men har jo mye annet, eller hva?

Takk til alle dere som var innom standen min i helgen. Det var veldig hyggelig å se dere og prate litt! I og med at jeg har besøkt så mange quiltelag, kjenner jeg mange quiltere i Stor-Oslo (inntil 2 timer fra sentrum). Men det er en stund siden, for jeg har vært litt lite aktiv i en periode. Nå planlegger jeg imidlertid en ny "turné" til høsten. Så om ditt quiltelag har lyst på besøk igjen, er det bare å ta kontakt med meg på lena@espen.com

Det var også kjempekoselig for meg å ha med datteren min, Helene. Hun var til god hjelp. Innimellom slagene koste hun seg med å sy seg enda en pompadur.

Det nærmer seg årsmøte i Quilteforbundet (20.-22. mars), og jeg har mange nye varer.

Bildet over viser det man i USA kaller "zingers" i. Det er en snelle med en krok som gjør at den kan festes til f.eks. en saks. Bakpå snellen har du en klype slik at den kan festes til deg, og på forsiden har du en quilteblokk. Noe du bare må ha? Pris: kr 95,-.

SYBOKSER

Disse fire syboksene måtte jeg bare ha. De er i tre og under glasset i lokket finner du bl.a. knapper, bilder, brodergarn, målbånd og blonder. På to av dem kan lokket demonteres om man skulle ønske å designe sin egen titteboks. Priser fra 155,- til 385,-.

Jeg har stor etterspørsel etter mine lange pulsvanter, og har nå tatt inn 10 nye farger i tillegg til sort. Alpakka er enda varmere enn ull og klør mindre. Les mer på Du Store Alpakka Her finner du også fargekart under "tynn Alpakka", og jeg har fargene: 101, 107, 109, 114, 153, 161, 171, 172, 173, 176 og 177. Pulsvantene koster som før kr 350 + frakt etter postens satser (ikke oppkrav).

Har ikke vært der siden vår bryllupsreise på sykkel i 1984, men var altså i København med den mellomste, Helene på nesten 20 nå i helgen. En topp tur, og jeg ønsker å dele våre shopping-erfaringer med dere der ute!

Undertøy: La Senza, Amagertorv 31, +45 49194401, Bra kvalitet og aktuelt om du er 20 eller 40+. Great sales in January!

Hunkemoller A/S, Vimmelskaftet 36, +45 75857488,

Wunderwear - her har de kvalitets undertøy, som MaryJo, som er vår favoritt.

Triumph, Østergade 47, +45 33912123, 

Alle disse ligger på Strøget, men har annen adresse fordi de ligger på et hjørne.

På hotellet fant vi en bok med diverse informasjon. Jeg er vanligvis skeptisk til slik info., som kanskje er kjøpt og betalt, men den ledet oss ikke desto mindre til Genbrug på Vesterbrogade 79. Her finner du kjoler fra 50, 60, 70, 80 og 90-tallet! Vegg i vegg, men i en sidegate, Kaalundsgade 1, finner du "Sko og tasker", men enda bedre: pels! Jeg kjøpte en vaskebjørnsjakke for DKK450, 2,5 % av hva jeg kjøpte min vaskebjørn lange pels for i 1985! Love it!

Helene kjøpte en sølvrevsvest på Vesterbrogade 17, Skind Center, på vei tilbake til hotellet. Heller ikke spesielt dyr og på salg den også.

Et must må være Perch's Thehandel på Kronprinsensgade 5, +45 33153562,  Det er alltid kø her, men bare nyt lukten og gled deg til å bli ekspedert. Er tidspunktet riktig for en kopp te, ta turen til 2. etg., hvor du kan nyte en kopp og kanskje også et glass champagne...

Det nærmeste vi kom stoffbutikker var Panduro Hobby på Nørre Farimagsgade 74, +45 33154421 og

Stof 2000, Frederiksborggade 24, +45 33153342. Ligner kanskje litt på noen av stoff-butikkene vi har på Grønland i Oslo.

Grønlykke på Læderstræde 5 (parallell til Strøget) er også verdt et besøk!  Har noe metervare, mye interiør og litt stationary.

Om du ikke bor slik at du kan besøke søstrene Grene på Sandvika Storsenter i  Bærum, bør du nok innom denne i København. Den ligger på Strøget og har mye moro til en rimelig penge.

Og så må man jo en tur innom Royal Copenhagen på Amagertorv 6. Salg her også i januar, og samler du på noe herfra er dette et bra tidspunkt å supplere!

Illums Bolighus ligger rett ved siden av. Mye tradisjonell dansk design å finne her, så har du folk på liste over gaver, finner du noe her, garantert!

Vi satte også pris på å finne Lisbeth Dahl på Købmagergade 62, +45 33328070. Interiørdetaljene herfra passer veldig godt hos oss.

MEN den morsomste butikken for oss fant vi helt tilfeldig fordi vi så inn den sidegaten og fant "Crinoline". Den ligger på Klareboderne 10, +45 33141264.

Her fant vi en mengde unike klær, som vi begge "smatt" rett inn i. Det fantes kun én av hver, og vi var så heldig at det var vår størrelse og på salg i januar. Klærne er designet av franske Jacqueline Palmer, og er du i Paris finner du dem på Rue Rollin, 45005 Paris.

Jeg har i ettertid laget et penal i samme teknikk, og det blir også en julegave, men denne ligger på badet til tørk.

Så igjen fikk jeg uttelling for å ha spart på diverse. Under rydding av gamle bilder her forleden, fant jeg takkekortet fra et par familier hvis barn går på trinnet til vår datter i dag.

Bildene ble overført til stoff og pompadurer ble sydd. Og mødrene ble henrykte og betalte gladelig! Det ble reist mye mer penger av dette enn av brente mandler og hjembakte kaker. Selvfølgelig tar det mye tid å sy disse, men baking kan jo også være ganske tidkrevende.

Fra 1990 til 1996 bodde vi i Arlington, en liten by utenfor Boston, USA. Mannen min studerte, og for jentene, den gang 1 ½ og 4 år, og meg var det bare å finne ut av ting på egen hånd. Jeg fant quiltebutikken i Arlington og ble internasjonalt medlem av Quilters Connection. Dette quiltelaget hadde lang venteliste, men som internasjonalt medlem gikk jeg forbi køen. Etterhvert begynte jeg også å importere garn fra Per Tryving og lære amerikanske damer å strikke Fana-gensere.

I de 15 årene jeg har vært medlem av QC, de siste 10 som fjernmedlem fra Norge, har jeg forsøkt å holde kontakten ved å sende et teppe til utstilling hvert år. Våren 2006 skulle jeg endelig få være "ordentlig" medlem igjen. Jenny Marie, vår 12-åring, er en souvenir fra vår tid i USA. Hun var bare 2 år da vi returnerte til Norge, og har alltid syntes det var høyst urettferdig at de to "store jentene" fikk med seg kultur, skolegang og språk, mens hun, som familiens eneste amerikaner, ikke husket noe! Språket har hun bare bestemt seg for å lære, ved hjelp av Disney-videoer, bøker og amerikanere på besøk. Endelig skulle hun få bli delaktig i hva vårt andre hjemland hadde å by på - hun og jeg dro på 2 måneders jentetur til Boston, hvor hun skulle gå på amerikansk skole og jeg skulle gjenoppta mine quiltekontakter.

Jeg har vel aldri, i min 20 år lange hjemmearbeidende tilværelse, hatt så mye tid til meg selv. Skolebussen hentet henne kl. 0700! Etter trening på The Fitness Club for Women kl. 0815, var det "hjem" og sy. Det ble sirkler, utforskning av australske stoffer og sying av modeller til høstens kurs. Jeg traff mange gamle kjente - og selv om jeg hadde glemt mange, husket de meg. Amerikanerne er rause og flinke til å huske navn og få deg til å føle deg velkommen! At nordmenn er en relativt sjelden vare, er også en fordel -  vi blir lett husket. Å bli gjenkjent i den lokale quiltebutikken etter 10 år og å bli invitert til middag med alle gamle strikkestudenter til stede gjorde et stort inntrykk på meg!

Quilters Connection

Quilters Connection ble startet av en håndfull lokale quiltere i 1977 som møttes i kjelleren i en av de lokale kirkene. Etter fire år etter talte medlemsmassen 250, og der ble det stopp - brannvernforskriftene tillot ikke flere. I 2005 ble møtene flyttet til The Arsenal Center for the Arts i Watertown utenfor Boston. Møtene finner sted i et auditorium, men i forkant av møtet har man anledning til å sjekke gruppens bibliotek eller shoppe fra medlemmenes eget salgsbord. Har du noe du vil selge, kan du nemlig ta det med på møtet, sette en pris og selge det til andre medlemmer. Laget tar en viss prosent.

Et så stort medlemstall gjør noe med møteformen. I QC har man "show and tell" kun én gang i året. Forholdene er heller ikke lagt til rette for å sy på møtene. I kirken husker jeg vi satt på stolrader. Man kjente noen her og der, men det var alltid mange ukjente fjes. Møtene ledes fra talerstolen, Månedens foredrag, ofte med et kjent navn, ble gjerne fulgt opp av kurs den påfølgende helg. Jeg skjønte det nok ikke den gang, jeg var så fersk i miljøet, men medlemslisten inneholder mange kjente navn. Noen reiser verden rundt for å undervise eller delta på ustillinger. Mange har skrevet bøker og artikler i quilteblader, og noen få har mottatt stipender for å videreutvikle sitt arbeid. Verena Rybicky utgav i  2001 boken Visions and Voices: The History of a Quilt Guild. Boken forteller historien og utviklingen av quiltelaget.

Utstilling

Quilters Connection har stor utstilling hvert år i mai/juni. Fristen for å registrere tepper til utstillingen er allerede i februar. Alle medlemmer er garantert å få med ett teppe, og man kan søke om to. Fristen blir nøye overholdt, og det er vi opplært til å respektere. Det samme gjelder forøvrig fristen for å fornye sitt medlemsskap. Har man ikke sendt skjema og betaling innen fristen, blir man strøket og eventuelt satt nederst på ventelisten. Jeg vet det har skjedd!

Teppene leveres torsdag morgen. Utstillingen er åpen for publikum fra fredag morgen. Fredag kveld er det "members' night". Man får ha med seg en gjest, og det serveres forfriskninger. Utstillingen viser over 200 tepper fordelt på flere mindre rom, et auditorium og to store, åpne trappehaller. Det er absolutt behov for å se utstillingen flere ganger. Som frivillig vakt i to dager fikk jeg god anledning til å studere teppene i alle rommene.

I forkant av utstillingen syr medlemmene i Quilters Connection to fellestepper. Et teppe (utlodningsteppet) loddes ut blant publikum og et (medlemsteppet) loddes ut  blant medlemmene som har vært delaktige i produksjonen av teppene. Medlemsteppet lages av overskuddsblokkene fra utstillingsteppet. Årets teppe het "Moonrise" og ble designet av Sylvia Einstein og Michael McNamara.

Som de fleste utstillinger verden over, har også denne sin egen boutique, hvor medlemmene kan selge fra sitt quilterelaterte overskuddslager. Akkurat som vi har "Sandvika Veveri-varianten" av diverse mønster, ser man også her arbeider laget av mer eller mindre utdaterte stoff. Det er selvfølgelig motesvingninger innen lappesøm også. Bredden i hva som lages er nok større i USA enn i Norge. Likevel var det også her noen gjengangere hva gjelder farge og form. Årets farge syntes å være lilla, og årets form var helt klart sirkler.

Første dagen tok jeg litt tilfeldig bilder av det meste. Men da jeg kom hjem og så bildene samlet, oppdaget jeg sirklene. Her var det hele sirkler og delte sirkler, applikerte sirkler med ¼" søm, applikerte sirkler med sårkant, sirkler med en ny sirkel som ramme og halve sirkelrammen. Sirkler har vært "litt vanskelig" å lage - man må jo sy en buet søm. Her har tydeligvis mange knekket koden. Jeg var ikke den eneste som så dette - jeg hørte en forundret mann si: "Det ser ut som noen har holdt et kurs..."

Jeg føler meg priviligert som har anledning til å være med i en gruppe som Quilters Connection. Allerede i begynnelsen av 90-tallet eksperimenterte medlemmene med art-quilts og tok i bruk utradisjonelle materialer og metoder. Man arransjerte "round robin" og "utfordringer", hvor man skulle holde seg til et bestemt tema eller bruke ett spesielt stoff. Man sydde community-quilts, med "bilder" av sentrale bygninger i byen. Opprivende hendelser, enten privat eller i nyhetsbildet, ble bearbeidet vha en quilt. Men det har også alltid vært rom for den tradisjonelle blokken, noe jeg tror er viktig at ethvert quiltelag holder på. Det har også alltid vært rom for nybegynneren, noe som betyr mye for rekruttering av nye medlemmer og videre fremdrift i laget.

Laget har i dag 275 medlemmer i tillegg til internasjonale medlemmer og student-medlemmer. Selv om det er et stort quiltelag, er de flinke til å ta vare på nye medlemmer. Hver høst arrangeres "New Members' Night". Her får nye medlemmer anledning til å treffe andre nye, samt bli kjent med mer erfarne medlemmer i et litt mindre forum. Årets nye medlemmer får også en annen farge på medlemskortet sitt, slik at alle kan se at de er nye. Medlemskortet brukes nemlig som navnelapp på møtene. Av erfaring vet jeg at mange quiltelag hjemme sliter litt med "å huske" å ta seg av nye medlemmer og besøkende. Mange har følt at det har vært vanskelig å "komme inn" i laget og at stolen de tenkte å sette seg på var holdt av til en annen. Likevel gjelder det der som her at engasjerer man seg aktivt, går inn i styret eller i en komité, blir man fort kjent. Og i dette tilfellet er det 10 plasser i styret og 24 komitéer å velge imellom!

QC har egen webside, www.quiltersconnection.org og egen Yahoo-gruppe. Hver måned produseres et meget innholdsrikt nyhetsbrev, som sendes medlemmene på mail eller i posten i forkant av møtet. Skrivet kan gjerne være på 8 sider og er tettpakket med informasjon.  Alle nøkkelpersoner listes opp hver gang, så det er aldri vanskelig for medlemmene å nå rette vedkommende. Her kan man lese nytt om egne quiltere og andre av interesse, og man finner en kalender som viser quilterelaterte arrangementer rundt omkring i nærområdet. Allerede i juli-utgaven kom oppfordringen til å bli med i gruppen som designer utlodningsteppet for 2008. Teppet for 2007 er allerede ferdig, og loddsalget er igang!

En av komitéene jobber med "comfort quilts", et prosjekt tilsvarende vårt "tepper som varmer" bare at teppene går til forskjellige formål hvert år. I "quilteåret" 2005-2006 ble det laget .......... tepper. De ble fordelt på ofre fra Hurricane Katrina og to lokale sentra, et for ofre for vold i hjemmet og et for mishandlede kvinner og barn.

Quilters Connection er en enorm ispirasjonskilde for meg, og jeg håper jeg har greid å overføre noe av denne inspirasjonen til alle dere som er involvert i quiltelag i Norge. Når jeg reiser rundt til quiltelag og selger tråd fra Valdani treffer jeg utrolig mange flinke quiltere som hver måned treffer sin lokale gruppe (typisk fra 8 - 30 dyktige damer). Her er det som regel meget god stemning, damene kjenner hverandre godt,  de deler gjerne med hverandre, og jeg føler meg fullstendig inkludert i gjengen. Fortsett å videreføre den gode ånden! Happy Quilting!

Lowell ligger ca. 1 time nord for Boston. Byen er interessant fordi den var et av de stedene den industrielle revolusjonen startet i USA. På samme måte som Sagene-området i Oslo ble dannet med Hjula veveri og Oscar Bråthens arbeidermiljøer i tilknytning til Akerselven, ble Lowell startet fordi det fantes en elv som kunne gi kraft til store spinnerier. Fire unge menn fra Boston startet en fabrikk på en slette inntil en kanal fra Merrimack-elven i 1823. Tretten år senere hadde byen 20.000 innbyggere, var nest størst i Massachusetts og USAs største industriby. Produksjonen ble opprettholdt til 1980-årene, og en av fabrikkene er I dag bevart som en National Historical Park – en turistattraksjon i seg selv, der man kan se (og ikke minst høre – støyen er overveldende) spinnemaskiner drevet med lærbelter fra taket og andre deler av produksjonen. Lowell er i ferd med å bygge seg opp igjen fra industri- til kunnskapsbasert virksomhet – mange av de gamle teglsteinsbygningene huser nå programvarebedrifter og konsulentselskaper. Og altså et Quiltemuseum.

Mange muséer har lappetepper presentert som en del av sin samling. New England Quilt Museum er et museum viet til lappetepper alene og ble åpnet i 1987. Muséet skal ta vare på og videreføre Amerikas kulturarv innen det man kaller ”quiltmaking”. Muséet har en permanent utstilling, dessuten 5 spesialutstillinger pr år. Både tradisjonelle og moderne tepper, gamle såvel som nye er representert. Det er en sentral oppgave å videreføre kunnskap og ikke minst gleden ved ”quiltmaking” Muséet opprettholder sin virksomhet vha medlemskontingenter, inngangspenger, salg fra museumsbutikken, stipend fra private såvel som offentlige virksomheter og gaver fra privatpersoner.

Hvert år arrangeres det foredrag og kurs. muséets formål gjenspeiles i kursprogrammet. Første kurs ut i 2008 er et nybegynnerkurs, kanskje ikke det morsomste for arrangjøren eller kursleder, men antagelig det viktigste for deltakeren og muséet selv, idet målsetningen er å videreføre Amerikas kulturarv innen «quiltmaking». Det er satt opp kun 6 kurs i år, og halvparten av dem appellerer til nybegynneren/alle. Ganske viktig, synes jeg. Vi har så lett for å hele tiden hige etter mer utfordring og vanskeligere teknikker, til slutt blir det svært få som kan følge oss. Ikke misforstå – alle må få gå videre ut ifra sitt ståsted, men når man underviser må man av og til legge sin egen iver til side og konsentrere seg om å videreformidle det enkle og ikke minst gleden ved det en holder på med. Jeg gikk i høst på et dansekurs, hvor instruktøren var så ivrig på å lære oss alt innen jazz på 8 uker at ingen greide å følge med på dansen til slutt. Det ble verken glede eller god trening og antagelig helt forferdelig å se på.

I muséets 1. etasje ligger muséumsbutikken, for meg en favoritt ved alle museumsbesøk. Etter mitt skjønn opererer de mer som Smart-club enn som Rema1000. Få varer innen hver kategori, men alle vel overveid. Så her finner du en liten kolleksjon av japanske stoff, noen få klær, fine porselenskopper og glassbrikker, bøkene du ikke fant i bokhandelen og en av de fineste fingerbøl jeg har i samlingen min, i tynt porselen. Du finner dessuten skrivepapir, smykker og quilts. De siste par årene produserer og selger de også noen av spesialutstillingene på CD-rom.

Biblioteket drives ene og alene på frivillig basis. I tillegg til mer enn 2000 boktitler finnes tidsriktige blader, informasjon om quiltegrupper og utstillinger i New England, og man kan prøve det nyeste innen quilteprogrammer til PC. muséet oppmuntrer folk til å donere bøker og annet quilterelatert utstyr. Har ikke muséet bruk for det, selges det videre på muséets eget loppemarket, enda en måte å skaffe inntekter på.

Da jeg besøkte muséet på forsommeren 2006 var det utstillingen «Circle of Friends», som fikk størst oppmerksomhet. 23 quilte-venninner, som kaller seg «The Wednesday Afternoon Sewing Group» presenterte 35 arbeider, et resultat av deres første 25 år sammen! Det er det som er så fantastisk med USA: Uansett hva du måtte interessere deg for, finner du likesinnede som finner tid til å dele denne interessen med deg, på et tidspunkt som passer deg. Det var mye fantastisk flott å se, noen av arbeidene så ut til å ha tatt 25 år å ferdigstille! Nydelige Baltimore arbeider med bitte små detaljer og usynlige sting, deretter tett håndquiltet med bittesmå sting. Siden gruppen møttes på Cape Cod, (1 times kjøring sørover fra Boston), hadde mange valgt motiver nettopp fra dette området av New England. Jeg er overbevist om at behovet for psykolog er betydelig mindre blant folk som er så heldige å tilhøre en slik gruppe enn blant befolkningen forøvrig.

Utstillingen som nylig ble avsluttet viste 35 overflatedekorerte arbeider. Her har kunstnerne brukt perler, knapper, tråd, silkebånd, tyll eller hva som helst egentlig. Her er det kun fantasien som begrenser; hva med ikke tekstil relaterte duppeditter som flaskekorker, ledninger, metall wire, laminerte frimerker og glansbilder?

I 2007 feiret NEQM sitt 20 års mubileum. Utstillingen ved inngangen av jubileumsåret het «Contemporary MASSters». 12 av 13 kunstnere er medlem av Quilters' Connection som jeg skrev om i NQF's blad nr. 4/2006, de bor alle i Massachusetts. Av de 32 arbeidene innlemmet i utstillingen har jeg valgt ut to, og legg spesielt merke til produksjonsårene. Nancy Halpern's bilde er fra 1983. Sandy Donnabeds er fra 2006. I 1983 var quilting i Norge ganske nytt og ikke særlig eksperimentelt. Selv hadde jeg ikke engang begynt med lappesøm! Jeg synes norske quiltere kan være stolte av utviklingen i Norge disse på 25 årene.

Så om ikke årets ferie er planlagt, kan jeg anbefale Boston. Ikke bare er det en kulturelt interessant by i seg selv, men du har muligheten til å få med deg godbiter som NEQM og Lowell Quilt Festival (7.-10. august). Dessuten har Bostons nærliggende byer flere quiltebutikker det kan være verdt å få med seg. Ta kontakt med undertegnede om du ønsker tips! (lena@espen.com).

Bilder:

1. Baksiden av bygningen hvor NEQM ligger i dag. Foto: Lena R. Andersen

2. «Spindle City» 1980 av Marjorie Lydecker. «Spindle» = «spinnetein»

3. Detalj fra Majorie Lydeckers quilt, «Spindle City»

4. Artikkelforfatteren foran New England Quilt Museums spesielle biltrekk. Foto: Lena R. Andersen

5. Emilie Barrett's helt spesielle skjermbrett. Baltimore Album Screen 2002-2005. Er vi ikke glad hun brukte tre år på det!

6. «Fandango de Tortuga», 2006 av Sandra Townsend Donabed. Jeg gikk på kurs hos Sandy i 1992, møtte henne igjen i fjor og skulle gjerne tatt et nytt kurs!

7. Archipelago, 1983 av Nancy Halpern

Om du bare ønsker én engel, så kanskje denne teksten appelerer til deg: "There is an angel's heart in every one of us".

Eller kanskje denne er mer deg: "Quilters are angels with thread on their wings"

"Freckles are angel kisses". Alle disse mønstrene er laget av "Freckles Collection". Så her har vi en dobbel betydning.

"Life is heavenly with angels for friends" Kanskje en fin venninnegave?

"Snowflakes fall when angels have a pillowfight".

"Earthly angels are mothers in disguise". Men det visste vi jo, ikke sant?

Jeg vet mange av dere ikke fikk rom på Olavsgård. Noen fikk t.o.m. beskjed om at arrangementet var fullt og fikk ikke være med på all moroa. Likevel har jeg stor respekt for Styret i NQF og det arbeid de har gjort! Hvem kunne forutsi at antall deltakelse skulle bli dobbelt så mye som i fjor? Jeg har jobbet mye frem mot å ha butikk i ukesvis. Jeg kan bare forestille meg hvor mye jobb hvert enkelt styremedlem har hatt. Gjennom kommunikasjon med noen av dem vet jeg at det har vært søvnløse netter.

Helgen har bragt mye positivt med seg, men kanskje det største for meg personlig er at min datter, Helene på 19, ble så inspirert. Hun har hatt ME (kronisk utmattelsessyndrom), men har denne samme helgen gjennomført Lightening Process og opplever allerede en ny hverdag. Hun har vært innom årsmøtet hver dag denne helgen, og har spist vesentlig av min fortjeneste ved å handle hos bl.a. Kathrines Quiltestue og Lille Stasjon, men så har hun også produsert både et selvkomponert Ipod-cover og en pompadur i løpet av helgen. Frihåndsquilting har hun bare tatt med seg i prosessen... Men så har vi også en Bernina 440 Aurora med BSR-fot, som jo gjør frihåndsquilting så mye enklere.