"Your manuscript is both good and original. But the part that is good is not original, and the part that is original is not good." Samuel Johnson sa visst aldri dette, men jeg sier det nå. Det beskriver nemlig boken Pias Bekjennelser så godt. Jeg lovet en anmeldelse, og her er den...
La meg presisere et par ting. For det første, denne boken forandret mitt liv. Jeg ble nemlig solbrent, og senere ble jeg faktisk brun. Det skjer ikke. For det andre, mitt førsteinntrykk av Pia Haraldsen var positivt. Jeg satt og irriterte meg over hvor grå alle gjestene i Ingrid Alexandras barnedåp så ut, da hun dukket opp og smilte selvsikkert til fotografene. Skal du gå på en rød løper, skal du gjøre det skikkelig. Du skal ikke se ned i bakken med lutede skuldre som om du intenst ønsker deg vekk. Ja, slike kjendiser som er kjent for å være kjendiser er litt irriterende, men jeg lar meg likevel imponere av at hun har fått det til, og at hun gjør alt hun gjør med stil - selv om rosa minikjole og Hello Kitty smykke ikke er min stil.
Å slakte en bok med rosa glitterforside for at den inneholder "overfladiske" ting som skjønnhetstips, blir for latterlig. I motsetning til Vendelas "Beauty Bible", inneholder denne boken råd mange har godt av å få med seg. For Pia har helt rett i at alle bør kle seg etter sin egen figur og stil, ikke etter ukens trender. Og ikke minst at jenter som hele tiden snakker om at de har stygge lår, etter hvert vil være kjent for sine stygge lår, om ikke annet fordi det er det eneste de snakker om. Det er denne selvsikkerheten som gjør deler av "Pias Bekjennelser" gode. Dette er jo ting jeg selv har blogget om, og som jeg nesten hver dag prøver å tankeoverføre til tyske og amerikanske turistdamer. Med andre ord: det er ikke spesielt originalt.
Og med en gang det blir originalt, blir det også fryktelig dårlig. Ikke bare kjedelig, men også provoserende og raserifremkallende - og den kombinasjonen er sjelden. For i bokens siste halvdel, får vi svaret på "Hva slags fraser kan du lire av deg om både kunstverk og utenrikspolitikk og få det til å høres troverdig ut?" Eller: hvordan lure Jonas Gahr Støre til å tro at man bryr seg.
For det er klart man ikke bryr seg. Pia skriver rett ut at det eneste interessante med utenrikspolitikk er Jonas og Barack, men at man likevel bør unngå å snakke om sminke og kjendiser hele tiden - selv om det selvsagt er det man helst vil. Man er jo jente! Da forstår man ikke før man har lest det med rosa skrift: at man skal følge med på scenen når man er på teater, og at det kan lønne seg å "lese en kronikk i ny og ne". Dette er nøyaktig like nedverdigende som tanken på at kvinner skal utdanne seg kun for å møte velutdannede menn.
I de fleste mote- og skjønnhetsblader består første halvdel av retusjerte bilder av modeller med kropper som 13-årige gutter og siste halvdel av artikler om hvor viktig det er å vise "ekte kvinner" i motereportasjer. I Pias bok handler første halvdel om å være seg selv, andre halvdel om at vi alle er helt like, men at vi heldgvis kan lure menn til å tro noe annet. Og det minner meg om et annet artig sitat, nemlig Dorothy Parkers "You can lead a whore to culture, but you can't make her think."
Misforstå meg ikke. Det er ikke horete å innse at folk kan være overfladiske, å ta konsekvensen av denne innsikten og så prøve å nå så langt man bare kan. Men er man så smart som jeg tror Pia Haraldsen egentlig er, skal man holde seg for god til å oppfordre til dumhet. Spesielt hvis man ønsker å bli husket som noe annet enn "sminkedokka fra Snarøya" - som hun faktisk påpeker at hun er blitt (feilaktig!) anklaget for å være. Jeg har derfor to ting å si til denne bokens lesere:
Hvis sko er like viktig som utenrikspolitikk, hvorfor skal man late som om man er mer opptatt av utenrikspolitikk enn sko? Dersom du pugger "Pias Bekjennelser" for å ha noe interessant å si til en date, fortjener du ikke at den daten har noe til felles med Jonas Gahr Støre (og dette sier jeg som en Interjente som har drukket kaffe med fremtidens Jonaser).
Smarte jenter som gjør dumme ting er dumme. Er du så selvstendig og sterk som du påstår, klarer du å bry deg om flere ting på en gang. Men klarer du ikke det, kommer jeg til å dømme deg ut fra hva du prioriterer. Det er ikke sånn at noen jenter tenker på neglene sine, og noen jenter tenker på hva som skjer i verden, og begge typer interesser er like viktige og verdifulle. Hvem som blir USAs neste president er viktigere enn hvilket merke vesken din har, og hvis du ikke skjønner det, trenger ikke jeg å ta deg alvorlig.
]]>
Sunday morning. I have a wheaten terrier sleeping with her feet in my lap, and luxury pesto for breakfast. (Both a direct result of a visit to my parents yesterday). My plans for the day: a walk in the woods with my dog and my best friend, and hopefully skyping with another close friend this evening. Life can be so quietly fantastic sometimes. 
